Hopp til innhold

Psykologens råd til de som frykter terror: – Sett av en fast bekymringstid

Krisepsykolog Atle Dyregrov mener terror kan få alle til å føle seg både redde og sårbare.

Atle Dyregrov

Atle Dyregrov er ekspert på mennesker som har opplevd traumer, vold, terror og krig.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

I går skjøt og drepte en 18 år gammel mann minst ni personer i den tyske storbyen München, før han tok sitt eget liv.

Skytingen føyer seg inn i en dyster rekke av hendelser i Europa de siste årene, men tysk politi har opplyst at 18-åringen trolig ikke har hatt noen forbindelser til terrornettverk.

Politisperring München

Ni personer ble drept da en mann avfyrte skudd ved et kjøpesenter München i går.

Foto: ANDREAS GEBERT / Afp

Så langt har heller ikke noen gruppe hevdet å stå bak angrepet.

Selv om de fleste av oss aldri opplever terror på kroppen, mener krisepsykolog Atle Dyregrov at det vi leser og hører om, påvirker oss alle.

– Det gjør oss nok mer årvåkne og vi blir mer redd og sårbar. Spesielt det at det hendte i Norge, gjør at vi ikke lenger kan tenke at det bare hender andre steder. Det kan også hende oss.

Vendepunktet

Fredag ble det markert at det er gått fem år siden terroren mot Regjeringskvartalet og Utøya. Angrepene kostet 77 mennesker livet. Hendelsene 22. juli markerer et tydelig vendepunkt i det norske samfunnet, mener Dyregrov.

– Det er ikke lenger mulig for oss å holde ting på avstand på samme vis. Samtidig er det dét vi trenger å gjøre. Vi kan ikke gå rundt å ta innover oss alt som skjer ute i verden. Da blir vi konstant redde og det tærer på både kropp og sjel.

Terroren og dagene etterpå oppsummert med de viktigste bildene fra juli 2011.

Anbefaler å leve som vanlig

Ifølge Dyregrov har vi mennesker en enestående evne til å ikke gå rundt å tenke på alt som kan skje oss.

Men hva skal man gjøre dersom bekymringene og usikkerheten tar overhånd? Det enkle rådet er å fortsette våre liv som vanlig, men om det ikke er nok, kan man ta andre grep.

– Hvis man er veldig bekymret må man kanskje sette av en fast bekymringstid i løpet av dagen, hvor man plasserer bekymringene sine. Resten av tiden sier man at «det skal jeg ikke ta nå, men i bekymringstiden». På den måten styrer man tankene mer enn man vanligvis gjør.

Bruker media

Gårsdagens angrep i München og tidligere hendelser har fått bred dekning i media. Den store mediedekningen av angrepene kan være en faktor som fører til at flere angrep utføres.

– Terrorisme og mediedekning henger tett sammen. For at terror skal generere frykt brukes massemedier som en form for høyttaler. Det kan igjen trigge andre som har den typen planer, sier forfatter og lektor ved Nansenskolen, Joakim Hammerlin.

Han mener i likhet med Dyregrov at folk bør beholde roen og fortsette å leve som man ellers ville ha gjort.