Vil granske hvorfor mange unge får en psykisk diagnose: – Fantastisk

Hele 29 prosent av unge får en psykisk diagnose i løpet av ungdomstid, viser forskning fra Frischsenteret.

Rapporten viser også at det er en sammenheng mellom diagnoser og uføretrygd.

Av de 55 største kommunene i landet er tallet høyest i Bodø, med 34 prosent. Dette får ordføreren til å reagere.

– Vi vet også at tallene over unge uføre øker. Det ser vi også nasjonalt og det er veldig alvorlig. For den enkelte ungdom som havner utenfor arbeidslivet så kan det gi ringvirkninger livet ut. Vi må gjøre det vi kan for å hindre det.

Pinnerød har nå bedt rådmannen om ei sak der de starter jobben med å gå inn i tallene.

– Her har vi en stor jobb å gjøre. Og vi må jobbe på tvers av flere sektorer. Det viktigste vil være de tiltakene vi kommer fram til i ettertid.

– Mye sosialt press

I Bodø ungdomsråd er de glad for at ordføreren vil finne ut hvorfor det er så mange psykiske diagnoser i Bodø.

– Når voksne politikere, som ordføreren sjøl, vil gå inn i tallene og gjøre noe med det, det varmer virkelig hjertet, sier Lovepreet Jassal, nestleder i Bodø ungdomsråd.

De høye tallene overrasker han ikke.

– Dessverre er jo tallene ganske mørke. Men det går an å se på det på en litt positiv måte. At vi har et helsesystem som tar tak tidlig og gir hjelp til ungdommen.

Jassal mener problemet i Bodø ikke er at helsevesenet gir for mange diagnoser. Men at det er mye sosialt press i ungdomsmiljøene i byen.

– Det er ganske store klasseskiller i forhold til hvem som er populær og hvem som ikke er det. Ofte handler det om hva man eier eller karakterer. Det føler jeg er dumt, for hva du eier skal ikke definere hvem du er.

Tør ikke snakke om problemene

Og da blir det heller ikke lett å snakke om hvordan du egentlig ha det, mener Jassal.

– På ungdomsskolen har du det sosiale presset om at du må være perfekt hele tida. Det er et enormt press på hvordan man skal være. Så da tør du ikke snakke om at du har problemer.

For mye sykdomsfokus

Det er ikke bare i Bodø at flere unge får en psykisk diagnose.

Tallene fra 2018 viser at det gjaldt 29 prosent av ungdommer mellom 12 og 18 år i de 55 største kommunene. Dette er diagnoser gitt både av fastleger, leger på sykehus og avtalespesialister.

Forskerne har sett på sammenhengen mellom psykiske diagnoser og uføretrygd fordi antallet unge som får uføretrygd er mer enn dobla på 10 år.

Senest i 2013 var det i underkant av 10.000 unge uføre. I 2018 bikket tallet for første gang hele 18.000 personer.

Psykiske lidelser er nå den desidert viktigste årsaken til at unge ender opp på uføretrygd.

Seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, mener man må bli flinkere til å se på de underliggende problemene i stedet for å sykeliggjøre. Det kan være vanskeligheter i familien, på skolen eller handle om mobbing.

Han understreker at de ikke fraråder noen å få behandling for psykiske problemer. Men mener det er en tendens til å overdiagnostisere.

– Det kan rett og slett blir for mye sykdomsfokus når ungdom møter på utfordringer og problemer.

Kan bli en merkelapp

Barbara Stenvall, leder av Mental Helse i Bodø, sa til NRK i helga at tallene er urovekkende høye.

– Det er veldig bekymringsfullt. Vi i Mental Helse vil rette søkelyset på hvorfor det er sånn, og vi vil ha en grundig gjennomgang av dette. Kanskje har vi for mange forskjellige diagnoser og kanskje må legene bli mer kritiske.

Stenvall opplevde sjøl å få diagnoser da hun var ung, noe som igjen førte til at hun ble uføretrygda. Nå er hun i jobb igjen og advarer mot å sykeliggjøre unge mennesker.

– En diagnose kan bli en merkelapp som henger på livet ut.