Mandag skrev Dagsavisen en artikkel som har vekket engasjement denne uken.
Spørsmålet som stilles i saken, er om alkolås kan være et godt alternativ til det å bli fratatt førerretten etter promillekjøring.
Elisabeth Fjellvang Kristoffersen er generalsekretær i MA Rusfri Trafikk.
Hun sier de har fått mange henvendelser på akkurat dette.
– Vi jobber for at dette skal bli utredet på nytt igjen, sier Kristoffersen til NRK.
Noe man har sett på før
Med «på nytt igjen» mener hun at dette er noe fagfolk har sett på før.
Senest i 2012. En arbeidsgruppe leverte en rapport til regjeringa. Her anbefalte man alkolås som alternativ til tap av førerkort.
De mente at «alkolås sammen med program mot ruspåvirket kjøring vil bli et effektivt tiltak mot promillekjøring», stod det i en pressemelding.
I gruppa var blant andre UP, Vegvesenet og Helsedirektoratet representert.
– Dessverre ble det putta i en skuff hos Justisdepartementet, sier Kristoffersen.
I en ideell verden hadde den beste løsninga vært at fyllekjøreren fikk en eventuell fengselsdom, betalte boten og mistet førerretten.
Problemet er bare at de som kjører i fylla ofte har et alkoholproblem. Og kjører i fylla uavhengig av om de har førerkortet eller ikke, argumenterer hun.
– Da må vi ta i bruk andre tiltak som virker etter hensikten. Det mener vi er et alkolåsprogram. I tillegg til at man selvsagt skal sone eventuell fengselsdom, og betale ilagt bot, sier Kristoffersen, og viser til at andre land har gode erfaringer.
Slik har man et begrenset førerkort i tapsperioden. Der begrensninga er at personen kun kan kjøre bilen som har alkolås montert.
– Vi mener at dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak for å luke de notoriske fyllekjørerne vekk fra veien.
Kristoffersen utdyper dette videre i boksen under:
Godt tiltak
Mange av dem som blir tatt for ruskjøring, kjører uten førerkort.
Det bekrefter UP-sjefen i region nord, Geir Marthinsen.
Akkurat hvor mange det er snakk om, er det ikke god statistikk på.
– Men det er ikke uvanlig at vi treffer på rusførere som har fått inndratt førerretten.
Også Marthinsen tror derfor at dette kan være et godt tiltak som kan bidra til å redusere antall ulykker med hardt skadde og drepte.
Han peker imidlertid på et par utfordringer. Det ene er at en slik lås kan være mulig å «lure», og avdekker dessuten ikke andre typer rusmidler. Alkohol er bare én del av rusbildet.
– Jeg mener alkolås kan være et godt tiltak. Men om det skal innebære at folk får beholde førerkortet eller ikke, det lar jeg være opp til lovgiver å bestemme.
– Jeg er for tiltak som er med på å bidra til at vi får tryggere veier for oss alle, sier Geir Marthinsen, UP-sjef i nord.
Foto: Petter Strøm / NRKMener man burde prøve det ut
Spørsmålet er altså hvorvidt det er noe politisk vilje til å utrede dette nærmere.
Bård Hoksrud, første nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen for Frp, synes forslaget er spennende og noe man bør se nærmere på.
– Jeg synes kanskje vi burde prøve det ut i Norge, og se på erfaringene. Så er det også viktig at man har straffereaksjoner fra samfunnets side.
– At folk som tas for promillekjøring skal få beholde lappen; hvordan tenker du dette vil oppfattes blant folk?
– For meg er trafikksikkerheten kjempeviktig, derfor er det viktig å lytte til alle argumentene, sier Hoksrud.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK– Jeg forstår veldig godt at mange synes det høres rart ut. Men blant andre Sverige har gode erfaringer med å ha alkolås i bilen. Da synes jeg at vi burde vurdere dette, og kanskje sette i gang et prøveprosjekt.
Stortingskandidat for Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim (H), er imidlertid skeptisk.
– Jeg er bekymret for trafikksikkerheten ved at det blir en lavere terskel for å fyllekjøre. Det har fatale konsekvenser. Men selvfølgelig må vi innhente kunnskap.
– Men du er i utgangspunktet kritisk?
– Ja, jeg er kritisk til alt som kan svekke trafikksikkerheten. Særlig når det gjelder fyllekjøring, som er et veldig alvorlig problem.
Stortingskandidat for Høyre i Nordland, Bård Ludvig Thorheim (H).
Foto: Kai Jæger Kristoffersen / NRKDette svarer regjeringen
Senterpartiets Siv Mossleth snakket varmt om tiltaket i Dagsavisen. Hun stilte også et spørsmål til Monica Mæland om dette i mars.
Hun vil imidlertid ikke mene noe mer rundt dette når NRK tar kontakt – utover denne skriftlige på e-post:
– Etter at jeg løftet ideen om en utredning, har vi hatt en diskusjon rundt dette i partiet. Der har vi lagt denne saken død, og blitt enige om at dette ikke er noe Senterpartiet vil ta videre.
I spørsmålet Mossleth stilte, svarer Mæland at departementet har prioritert andre oppgaver innenfor trafikksikkerhet.
Og at de i samråd med Samferdselsdepartementet har «kommet frem til at dersom alkolås skal etableres for andre grupper førere, må forslaget sendes på ny høring».
NRK har spurt Justis- og beredskapsdepartementet hvorfor arbeidet fra 2012 tilsynelatende ble puttet i en skuff.
Senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange svarer på vegne av departementet i en e-post, gjengitt under:
Departementet hører på fagmiljøene. Rapporten fra 2012 var på høring og høringssvarene fra fagmiljøene spriket. Merknadene viste at man med forslaget fra arbeidsgruppen ikke traff godt nok. Departementene og aktører fra fagmiljøet var derfor tidlig etter avleggelsen av rapporten enige om at dette måtte utredes på nytt. Det var en viktig årsak til at rapporten fra 2012 ble «lagt i en skuff». Departementene lyttet derfor til fagmiljøene og deres tilbakemeldinger.
I tiden etter arbeidet SD med å utvikle regelverket der det har vært mulig og større samstemthet i fagmiljøene, og har fått på plass hjemmel for og tilsyn med en ordning for alkolås i kjøretøy for persontransport i yrkestransport.
NRK har snakket med MA rusfritrafikk, en interesseorganisasjon innenfor trafikksikkerhet og rus. Departementet har også lyttet til fagmiljøet for øvrig, som vegmyndighetene, politiet, Riksadvokaten og forskningsmiljøer som TØI (transportøkonomisk institutt). For eksempel viser forskning TØI trekker frem om bruk av alkolås i land som har innført dette, til dels sprikende resultater når det kommer til effekten og langtidsvirkningene av tiltaket i forhold til for eksempel omfanget av promillekjøring.
Det norske trafikksikkerhetsarbeidet bygger på en modell med overordnet samordnet innsats og tverrfaglig samarbeid, hvor tiltakene nedfelles i langtidsplanverk, som Nasjonal Tiltaksplan for Trafikksikkerhet. I planen for inneværende periode er det i tiltak 11 nedfelt at «MA-rusfri trafikk vil, i samarbeid med Trygg Trafikk, utrede hvordan implementere alkolås som et alternativt vilkår for førerrett for personer med alkoholproblemer.» Det er berørte direktorater og samarbeidende aktører som utformer og følger opp tiltaksplanen. Planperioden utløper i år, og da vil det rapporteres på oppfølgingen i planen, for eksempel om det er utarbeidet et slikt nytt kunnskapsgrunnlag for alkolås, for eventuelt å se på en ny utredning av et slikt tiltak.
