Professor: – Skammer meg ikke over å røyke

Samtidig som media og forskning forteller oss at røyking er på retur og forbeholdt ressurssvake mennesker, er det fortsatt svært mange i kulturmiljøer og akademia som tenner opp sigaretten. En av dem er professor Pål Pedersen ved Handelshøgskolen Bodø. En gang i timen må han ut for påfyll av nikotin.

– Det går nok en 20-pakning om dagen. 250 kroner pakken gjør at det er mye penger som går opp i røyk, medgir han overfor NRK.

– Blir mer effektiv

Den tidligere universitetsrektoren synes det er fint å være røyker og har aldri prøvd å slutte.

– Jeg har vært inne på tanken. Men det ble med det.

At kona også røyker gjør at han ikke opplever press utenfra.

– Røyk gjør at jeg blir mye mer effektiv i jobben. Røykepauser er ikke bortkastet tid. Du får gjort mye fornuftig jobbing over en røyk. For meg som skriver og leser mye, får jeg avstand til teksten når jeg har røykepause. Du ser nye ting. Og så treffer jeg kolleger.

– Skammer meg ikke

For vel 40 år siden røykte 42 prosent av befolkningen. Nå røyker bare 13 prosent av alle nordmenn daglig. Hvert år dør 6.700 nordmenn på grunn av røyking.

Pedersen merker at noen rundt han sender stygge blikk når han fyrer opp.

– Mange røykere synes hverdagen er vanskelig. Jeg skammer meg ikke over å røyke, men jeg er ikke stolt heller. Så lenge det foregår utendørs og du ikke plager andre, bør det være uproblematisk for de fleste.

I snitt har hver eneste røyker som dør mistet 11 år av livet sitt. Enn så lenge har ikke røykingen gått ut over professorens helse.

– Jeg hadde nok vært i bedre form dersom jeg ikke hadde røykt. De to første skiturene er et slit. Men jeg holder meg i form og velger trapper foran heis, sier Pedersen.

– Birken tar dem

En tidligere forestilling om den kulturelle og akademiske eliten er gjerne den om bohemtilværelsen hvor man satt innhyllet i røyk og drakk rødvin – man fôret sjelen, ikke kroppen.

• Les også: Her røykes det mest

– I dag er det kropp, trening og helse som gjelder. Birken-faktoren er høy også i akademia, sier sosiolog Rikke Tokle.

Hun har skrevet masteroppgaven «Å røyke uten å være røyker», om de såkalte festrøykerne.

– Det er fortsatt svært mange i kulturmiljøer og akademia som røyker i sosiale lag. Du ser dem utenfor Litteraturhuset i Oslo. Røyking brukes fortsatt som et visuelt virkemiddel i populærkulturen, som i motereportasjer, TV-serier og musikkvideoer. Her synes røyking fortsatt å være knyttet til begreper som nytelse og frihet. Festrøykerne anser røyking som en estetisk, sosial og rituell handling, sier hun til NRK.