Hopp til innhold

Savner penger til viktig korona-forskning: – Umulig å få gjort noe solid for den summen

Forskerne vil undersøke både flaggermus og kloakk for å finne korona-svar. Men staten har bare lagt 30 millioner på bordet til forskning på viruset. Professor mener det burde vært det tidobbelte.

This scanning electron microscope image shows SARS-CoV-2 (yellow)—also known as 2019-nCoV, the virus that causes COVID-19—isolated from a patient in the U.S., emerging from the surface of cells (blue/pink) cultured in the lab. Credit: NIAID-RML. FLERE BILDER: https://www.niaid.nih.gov/news-events/novel-coronavirus-sarscov2-images

Dette bildet fra mikroskop viser SARS-CoV-2 (gul) – også kjent som 2019-nCoV, viruset som forårsaker COVID-19.

Foto: NIAID-RML

Interessen var stor fra miljøer over hele landet, da Forskningsrådet utlyste midler til koronaforskning med svært kort frist.

30 millioner kroner er beløpet som er øremerket forskning på covid-19. Godt over 100 skisser til prosjekter ble levert.

Beløpet får professor Torkjel Sandanger ved UiT til å reagere.

Han mener myndighetene har lagt altfor lite penger på bordet til viktig forskning som må gjøres , mens pandemien pågår.

– Jeg har full forståelse for at man putter hundrevis av milliarder inn i norsk næringsliv. Det er nødvendig. Men at man bare skal bruke 30 millioner på forskning. Det er umulig å få gjort noe solid for den summen.

Vil finne den reelle utbredelsen av koronaviruset

Forskningsprosjektene har ulike innfallsvinkel på epidemien i Norge.

Mens noen forskere mener svaret på «korona-gåta» ligger i den norske flaggermusa, er det andre som mener kloakken kan være det rette stedet for å avdekke omfanget av covid-19 i Norge.

UiT har søkt om støtte til tre prosjekter.

Ett av disse er Sandanger selv involvert i, og skal kunne fremskaffe de sanne tallene på spredning av korona i Norge:

– Dette skal vi oppnå ved at det trekkes 1000 tilfeldige mennesker hos SSB, som får tilsendt et rør for en spyttprøve. Denne prøven returneres til lab for analyse.

– Ved månedlig å kontakte tilfeldige utvalg spredt over hele Norge vil forskerne få gode tall på hvor mange som er smittet fra måned til måned.

Torkjel Sandanger er forsker ved UiT

– Denne typen prosjekter bør strekke seg over tid og være koordinert nasjonalt, og en ramme på fem millioner legger begrensninger i den sammenheng, sier Sandanger om prosjektet han er involvert i.

Foto: PRIVAT

– Hvor mye mer penger burde vært lagt på bordet?

– Ti-gangen burde være et minimum her. For å få noe trøkk på det som er planlagt.

Ser om de kan øke potten til forskerne

Direktør i Forskningsrådet er John-Arne Røttingen.

Han sier at de ser for seg å støtte prosjekter med penger i størrelsesorden en til fem millioner kroner.

– Da er det et regnestykke på at det ikke er mer enn en fem til ti prosjekter som kan bli støttet. Det er jo litt mindre enn jeg skulle ønsket meg, gitt at vi har fått så mange gode prosjektskisser. Vi er i dialog med flere departementer om mulighet for å øke rammen for denne utlysningen.

Han er enig i at det er viktig å komme i gang raskt, på en del av prosjektene.

– I praksis er det utrolig viktig på en del av prosjektene. Jeg vil tro at noen av forskningsinstitusjonene som har sendt inn skisser, allerede er i gang med datainnsamling og noe arbeid på prosjektene. Det er nå epidemien pågår og det er nå man kan samle data.

Ministeren vil se på om det finnes mer penger

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim skriver i en e-post til NRK at det er viktig å starte forskningen mens pandemien er i en tidlig fase.

Henrik Asheim

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Slik kan vi få systematisk kunnskap om spredningen og konsekvensene av viruset. Det er bra at Forskningsrådet har kastet seg rundt og fått inn 114 søknadsskisser fra fagmiljøer over hele landet på kort tid.

Utgangspunktet til Forskningsrådet var at man kan få gjennomført flere viktige prosjekter for 30 millioner, fortsetter han.

– Nå er det veldig mange som har levert søknadsskisser. Derfor ser Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet på om vi kan finne flere midler. En slik avgjørelse må vi ta når vi vet hvor mange som faktisk søker innen utgangen av mars.