Plast er uten tvil et miljøproblem.
Mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i havet hvert år, ifølge tall fra Verdens naturfond.
Redusering av plast er derfor viktig – noe ulike produsenter jobber med.
Et grep som noen gjør er å delvis bytte ut plast med papp.
Men det kan gjøre mer skade enn gagn.
Kildesorterer du søpla?
Mye går til forbrenning
Du har sikkert lagt merke til produkter der emballasjen har både plast og papp.
Eksempelvis tannbørster, frukt eller leker.
Johannes Daae er utviklingssjef i Grønt Punkt Norge.
Han forteller at kombinasjoner av sammensatte emballasjematerialer hos produkter er noe de helst ikke ønsker.
– Hvis du må begynne å rive opp emballasjen eller må frem med en saks for å klippe av deler av emballasjen, faller andelen som faktisk gjør dette dramatisk.
Mye kan også tyde på at det er utfordrende for forbrukerne å sortere plasten på korrekt måte.
I Norge gjenvinnes rundt 30 prosent av plastemballasjen.
Daae påpeker at ikke at alle kombinasjonsprodukter er problematiske.
– Det er ikke så kritisk hvis du tenker på en eske med frokostblanding som er 100 prosent kartong, med en plastpose inni. Disse er løse fra hverandre og enkle og intuitive å separere for sluttbruker.
Håper på nytt beger i løpet av neste år
Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut flere priser i plastløftprisen. I fjor vant TINE kategorien reduksjon av unødvendig plast.
Bjørn Malm, leder for bærekraft i TINE, sier det er viktig for dem at produktene de selger skal være mulig å sortere.
– Vi ønsker emballasjemateriale som samles opp etter bruk og blir brukt om igjen. Altså materialgjenvinning. Det er et veldig viktig mål for oss.
Men også TINE har produkter med både plast og papp. For noen produkter finnes det gode løsninger allerede, som melkekartongen.
– Den kastes med papp og papir og blir gjenvunnet som nytt materiale. Plasten som er i kartongen blir skilt ut.
Vanlige yoghurtbeger har imidlertid gitt større utfordringer.
– Selve pappen er ikke problematisk for den blir lagt i papp og papir. Men problemet er at sorteringssystemet ikke klarer å sortere ut den andre delen og det går til forbrenning.
– Vi håper at vi skal få lansert et nytt beger i løpet av tidlig neste år hvor vi nettopp får bort det papiret.
Monomaterialer
Elisabeth Aandstad Ekheim, kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge, sier til NRK at de er opptatt av problemstillingen.
Hun forklarer at de bruker såkalte monomaterialer for å gjøre det enklere for forbrukerne å sortere.
– Monomaterialer, det vil si bare én materialtype, er viktig for å sikre at mest mulig emballasje kan resirkuleres. I dag er rundt 95 prosent av emballasjematerialene vi i Orkla bruker gjenvinnbare.
Eksempelvis bruker de samme plasttype på etikett og i ketchupflaskene slik at den kan resirkuleres.
– Denne type endringer har vi gjort på en rekke av produktene våre. Tøyvaskemidler fra OMO og Blenda, KiMs chips og Nidar sjokolade er noen av mange eksempler.
Malm hos TINE sier de spør seg selv tre viktige spørsmål når de lanserer et nytt produkt:
- Er materialet i papp eller kartong?
- Bruker vi materialet som er resirkulert?
- Er det mulig å gjenvinne materialene på nytt?
Men det er ikke bare resirkulering som er i tankene.
– I tillegg skal forbrukerne være fornøyd med emballasjen, det skal ta vare på produktet og vi skal unngå matsvinn. Alle disse tingene må vi tenke på når vi velger ny emballasje.
Bedre med bare plast
– Er det bedre å benytte seg av emballasje i 100 prosent plast, i stedet for å lage hybridemballasjer?
– Fra et gjenvinningsperspektiv er det et øredøvende ja.
Han legger til:
– Ikke kombiner materialer med mindre du absolutt må. Og hvis du må det, sørg for at det er både intuitivt og enkelt for forbruker å separere dem.
Malm hos TINE er glad Grønt Punkt Norge tar opp problemstillingen rundt kombinasjonsemballasje.
– Vi samarbeider tett med Grønt Punkt og de gjør en god jobb. Sammen finner vi bedre løsninger for fremtiden.
LES OGSÅ: