Privatpersoner kan skyte flere småfugler enn før: – Tar verden i feil retning

En ny forskrift vil kunne gjøre det enklere for privatpersoner å skyte flere dyr enn før, uten tillatelse. Veterinærer og dyrevernere er opprørte.

Kjøttmeis

KAN SKYTES: Det er 14 fuglearter som kan skytes av privatpersoner, blant annet bokfink, skjære, kråke, kjøttmeis, svarttrost og gråspurv. For å drepe fuglene må grunneier mene at hus, hage, åker eller annen eiendom bli skadet med økonomiske konsekvenser.

Foto: Frode Falkenberg

For å få et mer oversiktlig og tilgjengelig regelverk har Miljødirektoratet foreslått en ny viltforskrift. Den skal samle fire forskrifter som gjelder i dag.

I dagens regelverk, under felling av viltarter som gjør skade, står det at 14 fuglearter og seks dyrearter kan felles uten særskilt tillatelse.

Kriteriet er at du mener dyret eller fuglen gjør skade, med økonomiske konsekvenser.

Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) trodde dette punktet skulle fjernes i det nye forslaget.

Martin Eggen

Martin Eggen er skuffet over at myndighetene åpner for at enda flere fugle- og dyrearter kan skytes av private.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

I stedet er regelen utvidet til å gjelde flere arter.

– Vi hadde store forventninger til den nye forskriften. Men vi ser at lista har økt fra 20 til 27 arter som private kan skadefelle på eget initiativ. Vi mener forskriften tar verden i feil retning, sier naturvernrådgiveren.

NOF ønsker mer fokus på forebyggende tiltak. Og at det kun er direktoratet eller fylkesmannen som tar avgjørelsen om skadefelling.

I dagens regler og i forslaget kan også kommuner, fylkesmannen og direktoratet gi tillatelse til å felle bestemte arter.

– Det vil sjelden løse en konflikt mellom næring og verneinteresser å felle en enkelt fugl. Det er ofte komplekse problemer man har med å gjøre, og man må kjenne artenes biologi.

– Vi reagerer på at det er veldig mange arter som kan skytes, hvis de gjør såkalt vesentlig skade på eiendom.

Forslag på høring

Kanadagås
Foto: Jonas Langbråten

Forslaget har vært ute på høring siden juni. Fristen for å komme med innspill var 1. oktober. Men flere har fått utvidet fristen til 15. oktober.

– Dette er en omfattende forskrift. For oss er det derfor viktig å gi mest mulig konstruktive og gode innspill, sier Eggen.

Nå går NOF gjennom hver enkelt art og ser på hvilke skader de gjør. Deretter vil de komme med alternative tiltak til skadefelling.

Ifølge foreningen er det også positive sider med den nye forskriften. Blant annet foreslås det at artene fiskemåke og hettemåke flyttes til Fylkesmannen.

– Akkurat nå har vi en uholdbar situasjon der grunneier selv kan avlive hettemåke, en truet art.

– Felling er siste utvei

Hettemåker på Storeidvannet i Lofoten

Slik lovverket fungerer i dag, kan en grunneier selv avlive hettemåke, ifølge NOF.

Foto: Jon Olav Larsen

Seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet sier det er lite kunnskap om hvor mange fugler i Norge som skadefelles hvert år. Han understreker også at det ikke er fritt fram for å skyte fugler og dyr uten å prøve andre løsninger først.

– En skadefelling er siste utvei når andre tiltak er forsøkt.

Fuglen eller dyret må ha gjort vesentlig skade, og uttaket må kun rettes mot skadegjørende individ. Uttaket må heller ikke true bestandens overlevelse.

Ifølge Vangen handler ikke endringene om å liberalisere muligheten til skadefelling. Det handler mer om å plassere disse sakene på rett nivå i forvaltningssystemet.

Direktoratet legger også opp til en plikt om å melde ifra hvis man skadefeller et dyr.

– Slik kan vi på en bedre måte enn i dag får oversikt over hvor mange individer som felles av private.

– For lett å ty til avliving

Veterinærinstituttet skriver i sitt høringssvar at de er uenig i at enkeltpersoner skal vurdere om en skade er stor nok til å rettferdiggjøre felling.

– Det gjør at det blir for enkelt å avlive fredede dyr, sier veterinær og fagansvarlig for dyrevelferd, Cecilie Mejdell.

– Det er viktig å få inn hensynet til det enkelte dyrs velferd, ikke bare hensynet til naturmangfoldet med fokus på arter og økosystemer.

Dyrebeskyttelsen mener den nye viltforskriften er dyrefiendtlig. Organisasjonen vil fjerne § 3-4 om skadefelling i sin helhet.