Kong Haakon og dronning Maud ble tatt imot av det norske folk med stor begeistring etter unionsoppløsningen i 1905.
Nå stilles folkegaver til kongeparet ut, deriblant maleriet som presefruer fra Helgeland sørget for at det nye kongeparet fikk.
I 1905 sto Slottet i Kristiania nesten tomt tilbake. Sju jernbanevogner lastet med private gjenstander og utstyr tilhørende kong Oscar II var blitt sendt til Stockholm. En nasjonal dugnad ble satt i gang.
– Kvinner fra hele Norge sørget for en storstilt gaveinnsamling for å fylle hjemmet til Norges nye kongepar, forteller Trond Indahl, kurator ved Kunstmuseene i Bergen til Pressenytt.
Unike folkegaver
24. mai åpner utstillingen «Gavebordet». Folkegaver til kong Haakon og dronning Maud 1905-06 med kong Harald og dronning Sonja som hedersgjester. Her kan publikum se noen av gavene skjenket i anledning dronning Mauds fødselsdag i 1905 og til kroningen i 1906.
– Innsamlingen til kong Haakon og dronning Mauds ankomst i Norge var preget av en sterk dugnadsånd blant folket og av at tiden var knapp. Dronningen hadde fødselsdag dagen etter at kongeparet skulle ankomme landet. Det ble en god anledning til å overrekke gaver, forteller Ingeborg Lønning, Slottets seksjonsleder for kunst.
Da kongeparet skulle krones i 1906, fortsatte folkegavene å strømme inn.
Egen gave fra Helgeland
Det var først og fremst kvinnegrupper som tok initiativet til den storstilte innsamlingen. Det hele startet i Kristiania, men ideen spredte seg snart til Helgeland. Til kroningshøytideligheten 22. juni 1906 mottok kong Haakon og dronning Maud maleriet Motiv fra Helgeland. Vinterlandskap med reinsdyr av Even Ulving.
I et utdrag fra Adresseavisen den 22. januar 1906 vises det til en anmodning i Helgelands Tidende fra prestefruer i den sørlige del av landet om å gi bidrag til en landsgave til kongeparet. Landsgaven skulle være nettopp et bilde fra kunstmaler Ulving.
– Tolker Helgelands natur
I Adresseavisen står følgende svar på tilbudet:
«Vi synes, at Helgeland er saa stort, at vi kan greie at skaffe en Gave fra vor egen Landsdel, og da vi i vor Midte har en overmaade begavet og dygtig Kunstner i Hr. Ulving, der forstaar som ingen anden at tolke det eiendommelige i Helgelands natur, synes vi, at alle Helgelændere bør slutte sig til denne tanke».
– Giverne var naturlig nok opptatt av at gavene hadde lokal tilknytning, forteller Indahl, som er imponert over den enorme givergleden fra det norske folk i denne perioden.
– Det lokale engasjementet var overveldende, sier han.