Presses til å stille ADHD-diagnose

Ved barne-og ungdomspsykiatrisk avdeling i Nordlandssykehuset føler de seg presset til å stille ADHD-diagnoser.

Årsaken er at foreldre trenger en diagnose på barnet for å få ekstra hjelp i skolen.

Gutter mellom 8 og 11 år

Det er særlig gutter i alderen fra 8 til 11 år som får ADHD-diagnosen, og noen av dem er i en gråsone, sier avdelingsgsleder for barne-og ungdomspsykiatrien i Nordlandssykehuset, Per Willy Antonsen:

–Ja, vi merker et press på å diagnostisere fordi det gjør det lettere å få den nødvendige hjelpen i skolen.

– Betyr det at dere også gir diagnoser til barn som er i gråsonen?

– Jeg tror jeg må være så ærlig å si at vi noen ganger kanskje setter diagnoser for å skaffe hjelp i et system som verdsetter diagnosene veldig høyt.

Per Willy Antonsen og kollegene ved BUPA prøver å gjøre gode faglige skjønn når de skal stille diagnoser. Men fortvilelsen fra foreldre og unger som sliter gjør at det litt for ofte ender opp med en diagnose. Dagens skolesystem er nemlig dårlig tilpassa de hyperaktive guttene, sier Antonsen:

–Jeg tenker at umodne gutter på 5-6 år har ei kjempestor utfordring i å klare seg i en skolehverdag med mye grupper, gruppearbeid, ukeplaner og arbeidsplaner som krever stor egeninnsats og stor innsats fra foreldre.

Skjønner fortvilelsen

Hos utdanningsdirektøren i Nordland har de både statistikk og klagebunker som viser at behovet for spesialundervisning bare øker i skolen. Og de er klar over at merkelapper med diagnoser settes på unger som kunne ha unngått det.

Opplæringsloven gir alle barn rett til tilpassa opplæring, men ressursene i skolen er knappe. Utdanningsdirektør Guri Adelsteen Iversen sier hun skjønner fortvilelsen hos foreldre som trygler om en diagnose:

– Ja, klart jeg skjønner det, for har man en diagnose så er det kanskje lettere å få utløst en rettighet i forhold til det med spesialundervisning.

Umodne gutter

Ressursene i skolen er knappe. Med en diagnose får de urolige guttene lettere hjelp i skolen og de får medisiner. Men psykiater Per Willy Antonsen synes det er alvorlig at også de som er i en gråsone får en diagnose:

– Ja, jeg synes det er problematisk dersom vi organiserer samfunnet vårt slik at noen barn får psykiatriske diagnoser de kunne vært foruten.

Fortvilte foreldre

Bare i Ytre Salten , som omfatter kommunene, Bodø, Meløy, Gildeskål, Væræy og Røst, får 800 barn årlig hjelp av barne-og ungdomspsykiatrien. Tallet er stigende, og snart trenger hvert tiende barn spesialisthjelp.

Over halvparten av deme som trenger hjelp er jenter fra 13 år og oppover med depresjoner og angst. Omlag 30 prosent er barn med store adferdsproblemer, de fleste gutter. Noen av disse burde ikke ha hatt diagnosen ADHD:

- Vi merker presset., men vi prøver å gjøre gode faglige vurderinger. På den annen side har vi også sett fortvilelsen hos foreldre som kommer ut her fra, og ikke får diagnosen til sitt barn. Det er familier som sliter som henivises hit. Så dette er noe vi må ta tak i. Men det er ikke sikkert at problemet skal løses gjennom en diagnose, sier Antonsen.