Positive etter god hvalfangstsesong

Hopp til innhold

Det ble tatt 125 flere hval under årets sesong enn i fjor, men man klarte likevel ikke å ta hele kvoten på 1300 dyr. Optimistiske hvalfangere tror nå på ny vekst for næringa etter god fangst i sommer.

– Det var veldig godt vær i starten av sesongen så det ble fanget mye hval tidlig, dette gir økt etterspørsel av hvalkjøtt. Samtidig skyldes den gode sesongen godt markedsføringsarbeid, og interessen for hvalkjøtt har generelt økt, sier lederen i Norges Småkvalfangerlag, Truls Soløy til NRK.

Soløy gleder seg over at hvalfangstnæringen nå vokser etter flere år med nedgang, og påpeker at det ikke er utelukkende vær og marked som har bidratt til de gode resultatene.

– Hvalfangerne har gjort en god jobb på havet, stått på og utnyttet den muligheten som dukket opp i år, sier han.

Skjøt 590 hval

Av kvoten på nesten 1300 hval ble bare 590 dyr tatt i år, men sammenlignet med 465 i fjor er det gode tall. Kvoten er satt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC).

1. april gikk startskuddet for vågehvalfangsten i landet. Til tross for at tallet på hvalfangere har gått kraftig ned siden toppårene på 60-tallet, da det var over 60 båter som drev hvalfangst, er Soløy optimistisk.

– Vi håper dette er en trend som fortsetter. Vi har vært i en bølgedal tidligere, spesielt fjoråret var dårlig av forskjellige årsaker, men nå ser vi oppturen og håper den fortsetter, sier han.

(artikkelen fortsetter under innslaget)

Mye hval igjen

Ifølge fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen settes kvotene slik at fangsten skal være bærekraftig, og også at det legges til rette for stabile og gode rammebetingelser for næringa.

Per Rolandsen er ansvarlig for omsettingen av hvalkjøtt i Norges Råfisklag. Han ser nå at kjøperne av hvalkjøtt er tilbake.

– Vi har fanget og omsatt en god del flere hval enn tidligere år. Vi må tolke det slik at det er en positiv utvikling, og at interessen har vært økende hos en del kjøpere som skal kjøpe og selge dette videre.

Selv om årets sesong er ferdig, er det ifølge Rolandsen mye hval igjen.

– Vi får se hva som skjer kommende år, men får vi den samme utviklingen vi har fått i år kan det bety mye for både fangere og kjøpere, sier han.

Les også: Se hvordan hvalfangsten foregikk i Lofoten i 1981
Les også: Norsk hvalfangst sterkt truet

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.

Kjelde: Wikipedia, NRK/NTB

Fakta om IWC

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ble opprettet for å forvalte hvalarter i henhold til konvensjonen av 1946 som regulerer hvalfangst. Konvensjonen skulle sikre bærekraftig utnyttelse av verdens hvalarter.
I mange år var IWC et rent forvaltningsorgan der hvalfangstnasjonene møttes og blokkerte forslag om å kutte i hvalkvotene. Overbeskatningen fortsatte til det ikke var økonomisk lønnsomt å jakte hval.
På 1980-tallet endret IWC karakter til å bli mer og mer en verneorganisasjon. Medlemstallet har senere økt til 80 nasjoner. I 1982 ble IWC enig om et moratorium som forbyr kommersiell hvalfangst. Moratoriet trådte i kraft i 1986.
Norge stanset sin kommersielle hvalfangst i 1988 etter sterkt internasjonalt press. Men siden Norge hadde reservert seg fra moratoriet, kunne Gro Harlem Brundtland fem år senere gjenåpne den kommersielle fangsten av vågehval. (Kilde: NTB)