Det er over 400 fotobokser langs norske veier. Men alle er ikke drift hele døgnet.
Det skal det bli en endring på i sommer.
Politiet har fått 12 millioner kroner til å behandle flere saker knyttet til fartsoverskridelser forbi fotoboksene.
Budsjettiltaket skal bidra til økte inntekter til staten på 132 millioner kroner.
For å klare det, skal fotoboksene nå være i drift 90 prosent av tiden.
Vil kunne innkassere 850 millioner
Dette får politioverbetjent Einar Aabrekk til å reagere. Han mener det blir feil å bruke fotobokser som inntektskilde.
– Et forelegg i snitt er på 3400 kroner, så vil det si en inntekt på 850 millioner, konstaterer Aabrekk.
I en kronikk i Politiforum spør han hvorfor ingen reagerer på det han mener er feil medisin for å få ned antall dødsulykker.
– Ikke begrunnet med forskning
Han mener det ikke finnes forskning eller noen god begrunnelse i politiloven til å øke kapasiteten i fotoboksene.
– De tiltakene som nå settes i gang, kan ikke begrunnes i verken det ene eller det andre, sier Aabrekk, som underviser ved Politihøgskolen.
Fotoboksene får folk til å kjøre saktere, også et langt stykke etter at de har passert dem, ifølge Statens vegvesen.
Foto: Gunnar Grimstveit– Her prøver jeg å lære studentene å begrunne inngrep. Enten ved å vise til forskning, eller ved å vise til politiloven.
Han viser til at politiloven er klar på at tjenesteoppdragets mål skal nås gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel, eller ved iverksettelse av forebyggende tiltak.
– I politiloven står det ingenting om at tjenesteoppdragets mål oppnås gjennom forelegg og inndragning, ifølge Aabrekk.
Vegring hos politiet
Det er ikke første gang politiet reagerer på det skyhøye bøtenivået som nå gjelder.
For under ett år siden ble satsene til forenklede forelegg økt betraktelig, og blant annet doblet for bruk av håndholdt mobiltelefon.
En av effektene skulle være en inntekt på 50 millioner kroner.
Under ett år senere, kommer det en ny økning hvor summen gikk fra 5000 til 7450 kroner.
Da ble boten så høy at selv politiet synes det gjør vondt å skrive den ut.
Ikke treffsikkert
Aabrekk mener at politiets trafikkarbeid på dette området vil treffe dårlig.
– Man går ut med en svær håv og fanger mange som overhodet ikke har potensial i seg til å lage en trafikkulykke.
Aabrekk viser til årsakene til dødsulykkene på veiene våre.
En fjerdedel involverer rus. Tungtransport var involvert i 130 dødsulykker fra 2014–2018.
– Si at vi har 100 dødsulykker i året, så er rus involvert i 25 av dem og tungtransport i 30. Så har vi de som selv velger å kjøre i fjellveggen. Vi har noen som sovner. Og vi har vær og føreforhold som gjør at man sklir av veien. Da er det ikke mye igjen som kan fanges opp av 250.000 ATK-bilder, argumenterer han.
Dessuten har antall dødsulykker gått ned i takt med at bilene har blitt tryggere, og har mer sikkerhetsutstyr.
– Vi krasjer mye sjeldnere i dag. Og dette til tross for at vi har fått mobiltelefoner, store dataskjermer og høyere fartsgrense. Da jeg ble ansatt i politiet ble det cirka 450 personer drept i trafikken hvert år. I fjor var det under 90.
Med andre ord er det faktisk ikke så farlig å kjøre fortere enn fartsgrensen, så lenge man er tilstrekkelig oppmerksom og tilpasser hastigheten etter forholdene, mener han.
Det viktigste er å tilpasse oppmerksomheten etter forholdene. Ikke nødvendigvis fartsgrensen.
– Et godt sikkerhetstiltak
Avdelingsdirektør Runar Karlsen i Politidirektoratet er uenig med sin politikollega ved Politihøgskolen.
Han er for øvrig tidligere sjef for Utrykningspolitiet.
April og mai i år har vært de mest dødelige månedene i trafikken på flere år. Nå tenker myndighetene at mer aktive fotobokser kanskje kan bremse tallet på ulykker.
– Fotoboksene kommer til å stå på 90 prosent av tida, det er mye mer enn til nå. Mange flere kommer til å bli tatt, sier avdelingsdirektør Runar Karlsen i Politidirektoratet.
Foto: Torstein Bøe / Torstein BøePolitiet håper det skal føre til at færre blir drept og alvorlig skadd.
– Fotoboksene er et godt supplement til politiets mobile kontrollaktivitet. At det gir mer penger i kassen er utelukkende positivt. Disse pengene skal gå tilbake til samfunnets arbeid med trafikksikkerhet, sier Runar Karlsen i Politidirektoratet.
