Politikere på Stortinget: Nedslående at foreldre til skolevegrere meldes til barnevernet

Hopp til innhold

NRK fortalte sist helg om 22 år gamle Sara som sleit med skolevegring, og nesten ikke har gått på skolen siden sjuende klasse. Hun fikk ikke hjelpa hun trengte og det endte med at familien ble meldt til barnevernet.

Saras historie har vakt sterke reaksjoner. Flere titalls foreldre har de siste dagene skrevet til NRK og fortalt at de kjenner seg igjen og har opplevd noe lignende.

De har kjempa for å få tilrettelegging for sitt barn, og har opplevd at barnevernet kobles inn.

«Saka ble henlagt, og barnevernet retta problemet mot skolen. Jeg ble ansett som ei mamma med god omsorgsevne. Tilliten til skolen er ødelagt, og jeg har slitt med nedstemthet og skam.», skriver ei alenemor.

Ei annen mor skriver:

«Idag har jeg bare lyst til å anmelde skolen, men har ingen krefter. Nå håper jeg bare at jenta mi kommer seg videre og ut av rommet sitt.»

Dette sier foreldre i mailer til NRK

«Høsten 2019 meldte den nye kontaktlæreren meg til barnevernet for bekymring for min omsorgsevne. Uten å ha møtt eller snakket med meg. Saken ble henlagt, og barnevernet rettet problemet mot skolen. Jeg ble ansett som ei mamma med god omsorgsevne. Tilliten min til skolen er ødelagt, og jeg har slitt med nedstemthet og skam.» (alenemor)

«Dette er unger som trenger enormt med oppfølging. Min erfaring er at dagens skole ikke er tilpasset de ungene som sliter på denne måten. Det er mange som blir meldt til barnevernet pga. dette. Resultat henleggelse. Utslitte foreldre som får en ekstra belastning», skriver ei mor fra Østlandet.

«Å bli meldt til barnevernet er svært nedverdigende, skambelagt og skremmende og har vært en stor påkjenning for oss som familie. Om vi senere skulle ha behov for hjelp fra det offentlige, tror jeg at vi vil tenke oss om to ganger, siden vi nå vet at bekymringsmeldingene sitter såpass løst. Og barnets tillit til lærere og skole er alvorlig skadet», skriver ei mor til NRK.

«(....) Et utall møter og henvisninger som til slutt endte i ingenting. Så mye tid og så mange ressurser til ingen nytte. Idag har jeg bare lyst til å anmelde skolen, men har ingen krefter. Nå håper jeg bare at jenta mi kommer seg videre og ut av rommet sitt.»(mor)

– Det er veldig nedslående å høre disse historiene. For dette er i strid med opplæringsloven, sier nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen, Kent Gudmundsen fra Høyre.

Han mener en skole hele tida skal prøve å løse slike problemer på lavest mulig nivå i samarbeid med foreldrene.

Stiller spørsmål i Stortinget

I Fremskrittspartiet tar de nå opp saka gjennom å stille to skriftlige spørsmål til de to statsrådene som har ansvaret for skole og barnevern.

– Dette er saker som gjelder både skole og barnevern. Vi ønsker å få svar på hvilke grep de vil ta videre, sier stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar.

Spørsmål fra Frp om skolevegring etter NRK-saker

NRK har pekt på at en del elever har høyt fravær i grunnskolen, grunnet ulike former for skolevegring, funksjonsnedsettelser etc. Dette er et område der mange etterlyser større kompetanse.
Vil statsråden ta initiativ til konkrete tiltak for å hjelpe elever med høyt fravær i skolen? (skriftligspørsmål fra Hanne Dyveke Søttar til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Hvordan vil statsråden sikre at Bufdir og barnevern gir god informasjon til skolene om riktig bruk av bekymringsmelding? (skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad)

Begrunnelse:

I en serie artikler har NRK Nordland vist at en rekke foreldre av barn med skolevegring har opplevd at skolen sender barnevernet bekymringsmelding. Noen skoler har hatt rutine på å sende bekymringsmelding når fraværet overstiger en viss grense, uten at det nødvendigvis har blitt tatt hensyn til fraværets årsak. Noen skoler har også sendt bekymringsmelding i tilfeller der det egentlige problemet kan ha vært kommunikasjon mellom skole og hjem, mer enn mistanke om omsorgssvikt.
I enkelte saker har foreldre klaget skolen inn for Statsforvalteren, og fått medhold. I en sak skriver Statsforvalteren at « (...) skolens avgjørelse om å sende bekymringsmelding var i dette tilfellet ulovlig.»
For foreldre av barn med skolevegring vil en bekymringsmelding til barnevernet være en ekstra belastning i en tung og vanskelig hverdag. Ikke bare må foreldrene hjelpe sitt barn, men de må også forholde seg til barnevernet og et dårligere forhold til skolen. I slike tilfelle er det skolen som svikter i sin plikt til å gi et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn og elever – uansett bakgrunn, forutsetninger og behov.
Bekymringsmelding skal brukes når det er bekymring for om barnet får god nok omsorg i hjemmet. Slik melding skal ikke brukes når barn og foreldre trenger hjelp for å takle slikt som skolevegring.

Hun sier at de aller fleste foreldre gjør det de kan for å hjelpe barna sine.

– Og da bli møtt på denne måten er uverdig. Å sette likhetstegn mellom skolevegring og dårlige foreldre er helt bak mål.

Dyveke Søttar sier det var ukjent for henne at skoler har hatt som praksis melde familien til barnevernet når en elev har høyt fravær.

– Det kan nesten virke som om de bare ønsker å skyve utfordringa fra seg.

Hva vet vi om skolevegring?

Det er en stor forskjell på å skulke skolen og å ha angst for den.

Skolevegring handler om at barnet har et ønske om å gå på skolen, men ikke klarer det fordi det opplever at det er utrygt å være der.

Dette er noen av årsakene:

En høy andel er utsatt for mobbing, savner venner på skolen, og har ikke så gode relasjoner til de voksne på skolen.
Samtidig vet vi at mangel på gode sosiale- og faglige mestringsopplevelser på skolen lett fører til usikkerhet, angst og mistrivsel.
Prøver man å presse elever som strever med angstproblematikk, kan dette bare gjøre situasjonen enda mer fastlåst.

Både lærere og foreldre opplever at skolene har for dårlig kunnskap om skolevegring, og de etterlyser større kunnskap og et mer helhetlig hjelpeapparat.

En lærer som deltok i en studie sa dette om situasjonen:

«Elevene blir kasteballer i hjelpeapparatet, og det ender oftest opp med at skolen sitter alene med ansvar for disse elevene. Det er uakseptabelt så lenge vi verken har kunnskap eller ressurser til å følge opp disse på en god nok måte.

BUP fraskriver seg ansvar for all problematikk knyttet til skolevegring, også for de elevene som allerede har kontakter her.

PP-tjenesten har lange ventelister og ingen muligheter til å trå til på kort varsel. Og barnevernet henlegger bekymringsmeldingene vi sender når alt er bra i hjemmet. Vi opplever stor grad av avmakt i en slik situasjon».

Flere av lærerne tror også at skolen rutinemessig plikter å sende bekymringsmeldinger til barnevernet når elever strever med skolevegring.

Foreldrene på sin side opplever å bli sett på som vanskelige å samarbeide med dersom de ikke får barnet sitt til å gå på skolen eller klager på skolens håndtering.

(Kilder: Marie-Lisbet Amundsen i forskningsartikler «Når skolen svikter» og «Skolens møte med elever som strever med skolevegring». Studier av Amundsen og Geir Møller fra Telemarksforskning: «Betydning av skolerelaterte faktorer og mobbing for elever som strever med skolevegring» fra 2020)

Les: Forsker: Skoler truer ofte med barnevernet når foreldre klager

Mener barnevernet må slå ned på praksis

Også Gudmundsen i Høyre mener barnevernet er feil instans,

– Denne praksisen må barnevernet sjøl slå ned på hvis de ser et mønster i dette, og si klart fra til skolene, mener Gudmundsen.

Han mener både kommunene, utdanningsdirektøren og statsforvalteren har et ansvar for å rydde opp, også i enkeltsaker.

Kan barnevernet noen ganger være riktig instans når barn sliter på skolen?

– I en pressa skolehverdag kan det tenkes at barnevern blir et enkelt virkemiddel når hvis man ikke har nok kunnskap. Men barnevernet er et virkemiddel som brukes først og fremst når det er omsorgssvikt.

Vil ha bort stigmaet rundt barnevernet

Mona Fagerås, stortingsrepresentant for SV, mener skolene må sørge for å ha kunnskap om skoleverging og vite hvilke instanser de kan ta kontakt med for å få hjelp.

– Det er viktig å ha et sterkt lag rundt eleven. Det er sjelden rett å presse et barn på skolen. Og vi mener det må flere spesialpedagoger inn i skolene.

Fagerås, som sjøl har jobba i skolen, understreker at barnevernet kan være til hjelp.

– Jeg tenker det er veldig viktig å få bort stigmaet rundt det å få hjelp. Man er ikke en dårlig foreldre om man får hjelp fra barnevernet. Men om de har svar på skolevegring, det er jeg ikke så sikker på, sier Mona Fagerås i SV.

Statssekretæren om skolevegring og barnevernet

– Vi vet at barn og unge blir mer sårbare hvis de har langvarig fravær fra skolen. Hvis elever har fravær over tid, kan det få store konsekvenser både for eleven og for familien.

Derfor er det viktig at skolene jobber med å forebygge fravær, og tar tak i fraværsproblematikk så tidlig som mulig, sier statssekretær Anja Johansen (V).

Johansen sier nøkkelen til å hjelpe et barn som vegrer seg for å gå på skolen til å få lyst til å gå på skolen, ligger i samarbeidet mellom skolen og hjemmet.

– Skolen må legge til rette for god dialog og godt samarbeid med foreldrene og eleven sånn at problemene ikke vokser seg større. Utover det kan andre relevante instanser kobles på ved behov.

Langvarig fravær ikke nok til å melde

Hva slags rolle skal barnevernet ha når et barn ikke kommer på skolen pga. skoleangst?

– Alle som jobber med barn og unge og som er reelt bekymra for at noe er galt i et barns livssituasjon, skal melde fra. Samtidig er ikke langvarig skolefravær i seg selv er grunn nok til at barnevernet skal varsles. Det er skolens mistanke om, eller bekymring for, at det i barnets livssituasjon finnes bakenforliggende årsaker til fraværet som utløser opplysningsplikt til barnevernet.

Skjønner du at mange opplever det å bli meldt til barnevernet i sånne tilfeller som en stor belastning?

– Jeg har stor forståelse for at det oppleves som belastende å ikke få den hjelpen man har behov for, og når man mener at feil instans kobles på. Men det er viktig for meg å understreke at skolen har et ansvar for å følge opp høyt fravær, sier Johansen.

Hva vil du si dersom det er skoler/kommuner som ennå varsler barnevernet rutinemessig ved for høyt fravær?

– Skoler, kommuner og fylkeskommuner må ha et godt system for å følge opp dette, uavhengig av hva årsakene til fravær kan være og hvilke behov det er for tiltak. Barnevernet er en del av dette apparatet. De finnes for å støtte barn og unge og foreldrene deres.

Brukerorganisasjonene sier de har tatt dette problemstillinga opp med myndighetene uten at noe skjer. Hva vil du som statsråd gjøre her?

– Elevfravær er noe vi er veldig opptatt av å ta tak i. Regjeringa vil innføre en tydeligere oppfølgingsplikt for skolene. Vi følger dette opp i forslag til ny opplæringslov som etter planen sendes på bred, offentlig høring til våren, sier statssekretær Anja Johansen (V) til NRK.