Færre meldinger om grov vold mot barn bekymrer politiet

Ifølge politiet var det flere ting som tydet på at flere barn ville bli utsatt for alvorlige voldshendelser i 2020. Likevel stuper tallet på meldte saker.

Heidi Kløkstad, politimester i Bodø

Heidi Kløkstad, politimesteren i Nordland, forteller at det har vært en relativt stor nedgang i antall meldte saker om alvorlig vold mot barn. Dette gir bekymring.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– 2020 var et år med større risiko. Vi tror vi mørketallet er enda større enn tidligere år, sier Heidi Kløkstad, politimester i Nordland.

undefined
Barn som opplever alvorlige voldshendelser skal følges opp av politi og andre instanser.
undefined
I fjor var det 24 prosent nedgang i antall meldte saker.
undefined
Det bekymrer politiet. De frykter store mørketall.

Mye peker mot mer vold

Nordland politidistrikt har i 2020 opprettholdt en høy oppklaringsprosent på 61,9 prosent, mens landssnittet er på 49,4 prosent. Innenfor de fleste sakskategoriene har politidistriktet oppklart flere saker enn før, og det er gjort på kortere tid enn tidligere.

– Vi har gjennom året klart å bygge ned den totale mengden straffesaker, og vi har nå tidenes lavest restansesituasjon i Nordland, sier Kløkstad.

Men nedgang i anmeldelser knyttet til grov familievold bekymrer politimesteren i Nordland. Det finnes nemlig ingen bevis for at volden er redusert.

– Erfaringsmessig er det store mørketall, og vi er bekymret for den skjulte voldskriminaliteten - da særlig de alvorlige voldssakene der barn er involvert.

Flere faktorer peker også på at det burde vært meldt om en oppgang.

– I 2020 hadde vi mer nedstenging, mer hjemmetid og mer isolasjon. Ungene har vært mer hjemme og de har ikke hatt fritidsaktiviteter. I tillegg er det kanskje foreldre som har blitt arbeidsledig og fått økonomiske problemer.

– Alle disse faktorene vil i sum påvirke hvordan miljøet blir i hjemmet.

undefined
"De som vanligvis ser disse ungene i samfunnet har hatt mindre mulighet til å se dem."
undefined
"Nedstenging har ført til at de som potensielt utfører disse handlingene har hatt større handlingsrom."
undefined
"Vi er helt avhengige av lærere, helsesøstre, barnehagelærere og andre rundt ungene til å fortelle når de er bekymret for et barn."

Flere avhør enn i 2019

Kløkstad forteller at politiet tidlig var opptatt av at etterforskningen ikke skulle rammes av pandemien.

– Alle ansatte i barne- og ungdomsskolen fikk informasjon om viktigheten av at de er oppmerksomme og melder ifra. Vi har veldig stor respekt for lærerne som har stått i denne situasjonen og de har hatt mange oppgaver. De har gjort en formidabel innsats med å følge opp disse ungene gjennom pandemien.

– Det viktigste for oss var å formidle at de må melde ifra hvis de er bekymret.

Det er følgelig viktig å avdekke hva som skjer med barna, men Kløkstad nevner noe annet svært viktig.

– Når vi snakker med et barn sender vi et tydelig signal til de som overgriper seg om at de vil bli tatt.

Totalt gjennomførte politiet over 400 avhør i 2020. En økning på 30 fra året før. Mange av disse avhørene ble gjennomført hos Statens barnehus - en svært viktig aktør i kampen mot voldskriminalitet som rammer barn.

NRK forklarer

Statens barnehus

Avhør av barn

Et tilbud til barn, ungdom, samt voksne utviklingshemmede når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep.

Politiets oppgave er å avhøre disse - og dette kan skje hos Statens barnehus. 

 

God ivaretakelse

Målet er å styrke barns rettssikkerhet og sørge for god ivaretakelse av barn og familier.

Avhørsrom

Avhør av barn gjennomføres i tilrettelagte avhørsrom, med mulighet for videoopptak av ungdom eller andre vitneavhør i overgrepssaker. 

Spisskompetanse

Statens barnehus har spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner.

De skal gi støtte og veiledning til barn og pårørende. 

Full aktivitet

Siv Anita Bjørnsen, leder ved Statens barnehus i Bodø, forteller at de i likhet med politiet var bekymret da Norge stengte ned 12. mars.

– Det tok ikke lang tid før vi endret på arbeidsformen for å opprettholde aktiviteten. Vi har blant annet samarbeidet veldig godt med barnevernstjenestene.

– Vi har strukket oss langt, naturlig nok. Dette handler om barn som kan være utsatt for vold eller overgrep. Alle har jobbet for at vi skal gjøre vårt, uavhengig av pandemien, forteller Bjørnsen.

2020 tvang også Statens barnhus til å tenke nytt, blant annet gjennom å følge avhør via stream, eller gjennomføre avhørene ved lokale lensmannskontor.

– Er det mistanke om at et barn ikke har det godt i hjemmet skal de likevel få avhøret sitt gjennomført, om så et annet sted enn hos barnehuset.

Under omvisning hos barnehuset påpeker hun at de aller helst gjør avhørene i tilpassede avhørsrom for barn. I et av dem står to veldig små grønne stoler.

– Det er verst når vi drar frem de aller minste stolene.

undefined
"Vi vet at barn bruker tid på å fortelle."
undefined
"Jeg tror det kan gå et år til før vi faktisk vet hva som skjedde i 2020."
undefined
"Det er lett å skjule hvis du er utsatt for noe. Det er veldig trist, og det er ikke godt å kjenne på den følelsen."

Mer fokus på å melde

For at politiet skal komme i gang med arbeidet i de ulike sakene er de helt avhengige av dem som i det daglige møter barna. Heidi Kløkstad forteller at en minste bekymring er grunnlag for å melde fra enten til barnevern, politi eller Statens barnehus.

Hun får støtte fra Bjørnsen - som sier det er svært positivt hvis flere saker meldes inn.

– Hos oss er det økning i det totale antall saker. Da snakker vi om både vold, seksuelle overgrep og overgrep på internett. At det blir økning er positivt, for det viser at lærere, førskolelærere og andre som møter barne tør å melde ifra.

Politispesialist Christina Sørensen, som gjennomfører avhør ved Statens barnehus avdeling Mosjøen, gir sine kollegaer støtte i at det ble gjort bra arbeid i 2020.

Til tross for det frykter også hun store mørketall.

– Jeg er spesielt bekymret med tanke på seksuelle overgrep. Der tror jeg ikke vi får høre sannheten på en stund, sier hun og legger til:

Christina Sørensen

Christina Sørensen, politispesialist i politiet i Nordland.

Foto: Privat / Privat

– Jeg er privilegert som har denne jobben, som er den barna deler med. Det er ikke vanskelig å høre på historiene, men det er vanskelig når rammene rundt ungen ikke fungerer. Når vi ikke får tak i dem, eller blir kjent med at det er en bekymring.

Stadig flere i Norge får vaksine, men fortsatt kan vi vente en lang periode med flere smitteverntiltak. Politimester Kløkstad sier de er forbereder seg på mer hardt arbeid.

– 2021 blir på lik linje med 2020 et år der vi må påregne isolasjon og mer hjemmetid. Heldigvis er smittevernreglene i samfunnet lagt opp slik at det skal ivareta barna på best mulig vis. Det tenker vi er bra - og gjør at vårt nettverk der ute kan fortsette den gode jobben med å følge med.

Har du et tips?

Takk for at du leste denne saken med et svært viktig tema.