Dagens norske regler for lagring av internett-trafikk gjør at politiet ikke finner alle ofrene i overgrepssaka.
Kriminalsjefen ved Salten politidistriktpolitiet, Arne Hammer sier at dagens regler med bare 21 dagers lagring er et problem for politiet.
EU lagrer data lenge
Den grove overgrepssaka som nå rulles opp i Bodø aktualiserer problemet med lagring av oversikter for trafikk mellom datamaskiner.
Den korte lagringstida i Norge står i sterk kontrast til EUs datalagringsdirektiv som sier at lagringstida skal være minst 6 måneder og opp til to år.
- I den straffesaka vi jobber med nå så ser vi at vi mister muligheten til å få identifisert en del av ofrene. Vi vil ikke få identifisert IP-adresser fordi dette blir sletta etter 21 dager, sier kriminalsjef Arne Hammer.
Får ikke identifisert ofrene
Det er på nettet den overgrepssikta Bodø-mannnen skal ha hatt mye av kontakten med de unge guttene.
LES OGSÅ:
Kriminalsjefen mener det norske regelverket truer rettssikkerheten. Bare tre ukers lagring av trafikken på internett hindrer politiets arbeid i store kriminalsaker:
- I denne saka har vi enorme mengder med trafikkdata. Og med kort lagringstid rekker vi ikke over den etterforskninga som må til i forkant, blant annet for å få identifisert en del av ofrene. Men dette gjelder også i andre saker vi jobber med, sier Arne Hammer.
Personvernet i fare
EUs direktiv ble innført for tre år sia nettopp for nettopp å bekjempe kriminalitet. Til neste år skal Stortinget ta stilling til om det er akutelt å innføre direktivet i Norge. SV er et av partiene som mener personvernet må veie tyngst.
Stortingsrepresentant Geir Ketil Hansen sier at ulike hensyn står opp mot hverandre :
- Hvis man isolert sett bare hadde tatt hensyn til politiets behov her så hadde EUs direktiv passet. Men vi støter på det som nærmer seg overvåking av alle innbyggerne. Derfor er vi i SV veldig skeptiske til EU-direktivet, sier Geir Ketil Hansen.
Også Kripos har etterlyst regler i Norge som gjør det lettere for politiet å etterforske saker som den som nå