– Vi tror det blir flere syke folk ute i samfunnet, og at de kommer til å bli sykere når vi involverer oss. Vi tror også vi generelt kommer til å få flere involveringer innenfor psykiatri, som vi i utgangspunktet ønsker at helse skal ta seg av.
Politikontakt Per-Sverre Steinbakk ved politiet i Bodø er ikke begeistret for lovendringene som ble innført i psykiatrien 1. september.
Kort fortalt skjerpes loven om psykisk helsevern slik at pasienter som har såkalt samtykkekompetanse skal få større mulighet til å si nei til behandling.
Helse- og omsorgsdepartementet mener det i dag er for mye bruk av tvang og feil bruk av tvang i den norske helsetjenesten, og ønsker derfor å styrke selvbestemmelsretten.
– Men det vi ser med den nye endringen er dårligere pasientbehandling og mer arbeid for politiet, sier Steinbakk.
Frykter mer vold
Han deler dermed synet til psykiatrispesialist Knut Kjerpeseth i Nordlandssykehuset.
– Sjansen for at psykiatriske pasienter utøver mer vold i samfunnet vil sannsynligvis øke, sier han.
– Vi har alltid hatt psykiatriske pasienter som har begått vold i samfunnet tidligere. Det har skjedd flere ganger før og det vil skje igjen.
Den erfarne psykiateren er leder for sikkerhetsavdelinga, hvor noen av de tyngste psykiatriske pasientene i landsdelen behandles.
Han forteller at de allerede ser at enkelte pasienter som kanskje fortsatt skulle hatt behandling velger å ikke motta denne, fordi de får mulighet til å motta en annen behandling utenfor sykehuset.
– Og den behandlinga består som regel av en annen type oppfølging enn den vi mener det er behov for, sier Kjerpeseth.
– Det har vært fokus på ulovlig tvangsbruk det siste året. Trenger man ikke endringer i loven som gir pasienter større rettigheter?
– Jeg tror den endringen som har skjedd innebærer pasienter som ikke trenger den lettelsen i lovverket. Jeg tenker at ønsket generelt om mindre tvang kan medføre en økt bruk av tvang på sikt.
Ikke alltid pasientens ønske er avgjørende
Hanne Skui, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, påpeker at endringen i psykisk helsevernloven som sikrer større selvbestemmelse, ikke gjelder pasienter som er til fare for andres liv eller helse.
– Dersom helsepersonell vurderer at det er en nærliggende og alvorlig fare for dette, er ikke pasientens eget ønske avgjørende, selv om pasienten har samtykkekompetanse.
– I slike tilfeller har helsepersonell akkurat samme adgang til å holde pasienten tilbake i tvungent vern som man har hatt hittil, her er altså ikke loven endret.
Lovendringen vil nok i praksis innebære at legene mer systematisk må foreta grundigere vurdering av om pasienten er til fare for andre enn det man har gjort før lovendringen, ifølge Skui.
Har krav på hjelp
Hun sier videre at personer som er psykotiske har et klart krav om helsehjelp, og at man i aktiv psykotisk fase ofte vil mangle samtykkekompetanse.
– Man vil kunne legges inn i det psykisk helsevernet for å få nødvendig hjelp – det gjelder enten man er til fare for andre eller ikke, og enten man samtykker selv eller ei.
– Lovendringen antas å ha størst betydning for pasienter som er langvarig behandlet med antipsykotika, og som – som følge av dette – ikke lenger er psykotiske, og som har gjenvunnet samtykkekompetansen.