Politiet advarer mot ryktespredning etter at 17-åring døde: – Det får oss til å tenke

I forbindelse med dramatiske hendelser sprer rykter seg fort, ifølge politiet. Nå ber de ungdom tenke seg om.

Håvard Valstad er leder av Bodø ungdomsråd

Håvar Valstad prøver selv å unngå ryktespredning. Men han har forståelse for at ungdom vil vite hva som har skjedd i forbindelse med dramatiske hendelser.

Foto: Terje Nohr Olsen / NRK

– Det er smart. At de kommer ut med en advarsel er bra, og det får oss til å tenke at det ikke er alt man trenger å vite hele tiden. Hvis man sprer rykter, kan det bli mye feil.

Det sier Håvard Valstad. 18-åringen er leder av Bodø ungdomsråd.

Politiet har den siste tiden advart mot ryktespredning. Vi så det i forbindelse med at en 15-åring ble funnet død i havet ved Harstad, og vi så det i forbindelse med ei 17 år gammel jente ble funnet bevisstløs og senere døde i Bodø.

Fungerende kriminalsjef i Bodø, Alf Gunnar Holm

Politioverbetjent Alf Gunnar Holm oppfordrer til å slutte med ryktespredning.

Foto: Torben Moholt

– Årsaken til at politiet går ut for å advare mot ryktespredning er sammensatt. Men i dette tilfellet gjelder det at ryktespredning bidrar til å skape enda mer usikkerhet blant en aldersgruppe som er mottakelig.

Det sier Alf Gunnar Holm, han er fungerende kriminalsjef i Bodø.

Før helga gikk politiet i Nordland ut å advarte ungdom mot å spre rykter etter at ei ung jente ble funnet bevisstløs i Bodø. Hun døde senere på sykehus.

... til alle dere som hører rykter og ulike historier. Ikke spre dem videre. Situasjonen i seg selv er belastende nok for de nærmeste. Snakk med hverandre, men ikke spekuler og spre rykter.

Nordland politidistrikt

Berører mange

– Det er noe som berører mange, og mange ønsker å mene noe om, sier kriminalsjefen. Han peker på at ryktespredningen særlig er knyttet til sosiale medier.

Håvard Valstad tror årsaken til at ungdom sprer rykter er nysgjerrighet.

– Hvis det kommer en situasjon man blir nysgjerrig på, så spør man ofte kompisen om de vet hva som har skjedd og om hva de tror har skjedd. Det er der rykter oppstår, sier han.

Ungdomsrådslederen er klar på at når rykter først begynner å bli spredt, så når de mange. Snapchat er et av de sosiale mediene som går mest igjen.

– Man er vant til å kunne si og gjøre hva man vil på sosiale medier, sier Valstad.

Ekstra belastning

Kristin Fagerheim Hammervik er advokat i Advokatfirmaet Aga. Hun har i en årrekke jobbet som fast bistandsadvokat, og vært tett på mange familier og personer som har vært utsatt for ryktespredning. I denne saken uttaler hun seg på generelt grunnlag.

Hammervik er klar på at ryktespredning er en merbelastning for mange.

Kristin Hammervik

Advokat Kristin Fagerheim Hammervik er klar på at ryktespredning kan være en ekstra belastning for pårørende

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Både for de som er direkte involvert, men også for de nærmeste. Det er ingen tvil om at det legger en ekstra stein til byrden når rykter spres.

– Hvor vanlig vil du si det er med ryktespredning?

– Det er egentlig ganske vanlig, sier hun, og fortsetter:

– Vi opplever det først og fremst i starten av etterforskningen av en sak hvor noe dramatisk har skjedd. I den fasen er politiet sparsommelige med å gi informasjon. Og når man da starter med å mene, tro og syns om det som har skjedd, oppstår ryktene.

Kriminalsjef Holm er klar på at det ikke trenger å være negativt at man spekulerer. I flere saker ønsker politiet gjerne å høre fra folk som vet noe. Men det er forskjell på å kontakte politiet med informasjon man sitter på, og på å spre rykter.

– Man ønsker at terskelen for å ta kontakt med politiet er lav. Folk må gjerne være engasjert, men unngå ryktespredning, sier han.