Rana Gruber politianmeldes for giftutslipp

De siste ni årene har Rana Gruber sluppet ut minst fire tonn av det giftige kjemikaliet Lilaflot i den nasjonale laksefjorden Ranfjorden.

Utslippene av flotasjonskjemikaliene har skjedd uten utslippstillatelse, skriver Helgelands Blad , men Rana Gruber avviser at de har brutt forurensningsloven.

• Les også: Rana Gruber dumpet giftige kjemikalier i Ranfjorden

– Uakseptable utslipp

– Disse utslippene er uakseptable, sier Ørjan Holm, politisk nestleder i Miljøvernforbundet, som nå politianmelder selskapet. Han mener Rana Gruber ikke kan vende ryggen til problemstillingen ved å vise til at de har hatt utslippstillatelse.

– Vi politianmelder Rana Gruber fordi de har sluppet ut Lilaflot, som er et giftig kjemikalie, uten at de har hatt tillatelse til det. Vi mener utslippstillatelsen de hadde, ikke omhandler dette kjemikaliet, sier Holm til NRK.no.

Må få kontroll

Miljøvernforbundet mener at bedriften og norske myndigheter har en plikt til å få utslippene under kontroll, og under regulerte forhold.

– Men hva ønsker dere å få ut av en politianmeldelse?

– Vi er nødt til å få en juridisk vurdering av denne saken. Vi mener bedriften må sørge for å stoppe utslippene, dersom det viser seg at utslippene deres er miljøfarlige. De må selv holde seg oppdatert på om det de slipper ut, er miljøfarlig eller ikke.

Reagerer kraftig på påstandene

Direktører i Rana Gruber , Gunnar Moe, avviser at de har brutt forurensningsloven. Han reagerer kraftig på mistanken om at de har fordekt utslipp av miljøgifter.

– Det er ikke tilfelle. Bruken av kjemikalier har vært svært liten, og vi har redusert den stadig vekk. Og all bruk har vært rapportert inn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), og vi har aldri forsøkt å holde det skjult, sier Gunnar Moe til NRK.no.

– Men burde dere ikke ha søkt om utslippstillatelse på dette stoffet da det ble klassifisert som miljøgift i 2002?

– Vi har hatt god dialog med forurensingsmyndighetene hele tiden, og redusert bruken av det. Nå tar vi det med i den nye utslippstillatelsen som kommer nå.

Lite brukt i produksjon

Lilaflot er et såkalt flotasjonsmiddel som brukes til å rense jernmalm.

Kjemikaliet er etsende, helseskadelig og miljøskadelig. Ifølge faktablad fra kjemikalieprodusenten Azko Nobel er kjemikaliet meget giftig for vannlevende organismer og ikke lett nedbrytbart.

Direktør i Rana Gruber, Gunnar Moe, sier stoffet har vært en liten del av produksjonen deres. – Det har ingenting med vår hovedproduksjon å gjøre.

Moe sier de forholder seg til offentlige myndigheter i denne saken. – Vi forholder oss til Klif, og vi forholder oss til de påleggene som eventuelt måtte komme.

– Så dere frykter ingen reaksjon fra offentlige myndigheter?

– Nei, og skulle det komme reaksjoner, så vil vi ta dem seriøst. Men det har vi gjort hele tiden.

(Bildet fortsetter under artikkelen.)

Klif avviser lovbrudd

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har mottatt rapporter om utslippene, og har påpekt flere avvik ved bedriftens håndtering av kjemikaliet.

Men Klif-direktør Ellen Hambro mener at Rana Gruber ikke har brutt sin utslippstillatelse eller lovverket. Hun viser til at Rana Grubers utslippstillatelse ble gitt i 1994.

Rana Gruber har nå sendt inn en ny søknad om utslippstillatelse, der de søker om et årlig utslipp på 300–500 kilo Lilaflot i året.

– Dersom vi ikke får tillatelse, må vi vurdere om den produksjonen stoppes, eller om det finnes tekniske løsninger for å unngå det, sier Gunnar Moe i Rana Gruber.

– Hvor viktig er dette?

– Det er en svært liten del. Det utgjør kanskje én prosent av vår totale omsetning.

Omstridt sak

Men selv om Klif går god for Rana Grubers virksomhet, er andre mer skeptiske.

Én av dem er professor i miljørett, Ole Kristian Fauchald. Han mener Rana Gruber har brutt forurensningslovens paragraf 7, og han er uenig i måten Klif og selskapet tolker reglene på.

– Det er villedende å henvise til at stoffene ikke er nevnt i tillatelsen. Det man ikke har tillatelse til å slippe ut, er forbudt etter forurensningsloven, sier Fauchald som understreker at det er Rana Grubers ansvar å søke om tillatelse.

Men han mener også at Klif også får et ansvar på ett eller annet tidspunkt.

– Forundret over Klifs vurdering

Havforskningsinstituttet er også skeptiske til Rana Grubers søknad om utslipp.

– I seg selv er giftstoffet, meget, meget giftig. I andre sammenhenger, som for eksempel i oljeindustrien, har man gått bort fra å slippe ut sånne stoffer i det hele tatt, sier seniorforsker Jan Helge Fosså.

Fosså er forundret hvordan Klif vurderer disse utslippstillatelsene. – Det er rart at det ikke forekommer i dokumenter og utslippstillatelser at disse stoffene blir sluppet ut. Man skal jo vite hva som blir sluppet ut i naturen.

Fosså mener Rana Gruber bør pålegges å finne et ikke giftig substitutt, og i mellomtiden bør det overvåkes slik at man vet at utslippene ikke får negative miljømessige konsekvenser.

Frykter store utslipp

Jan Helge Fosså er også bekymret for den store mengden utslipp Rana Gruber nå har søkt om, som ikke omhandler Lilaflot.

– Det søkes om å nesten tidoble utslippene av såkalt finfraksjon. Fjorden er helt på tålegrensen når det gjelder utslipp av gruvestøv i de øverste vannlagene. Det betyr at en slik stor økning vil ha en stor effekt på fjordens økosystem, sier Fosså til NRK.no.

Dersom Klif skal godta søknaden, mener Havforskningsinstituttet det bør gjennomføres en skikkelig konseksvensutredning av de næværende og de omsøkte utslippstillatelsene.

Frykter for laksen

Fosså frykter også et et større utslipp vil få konsekvenser for laksen.

– En så stor økning kan få betydning for laksen i elven. Det er snakk om en meget verdifull lakseelv som man har brukt masse ressurser og penger på å bygge opp igjen.

Slike nasjonale laksefjorder skal jo være spesielt skånet mot forurensing, sier Fosså i Havforskningsinstituttet.