Plukka 25 liter kantarell på 100 meter: – Har aldri sett så mye i mitt liv

Hopp til innhold

Bjørn Godal og familien var ute og plukket sopp på hytta som de ofte gjør. I skogholtet like sør for Mørsvikbotn i Sørfold åpenbarer det seg ei eng av skogens gull foran 12 år gamle Ludvig.

– Jeg har plukket sopp siden jeg var en neve stor, men jeg har aldri sett slike forekomster før, forteller Bjørn Godal.

Hytteturen endte med ny personlig rekord, der de plukket 25 liter kantarell på et 100 kvadratmeters område. Da familien kom hjem til hytta, hadde de 50 liter kantarell i kurvene.

Den rutinerte soppsankeren forklarer at det er veldig gode forhold for kantarellen i nord akkurat nå.

– Det er veldig mye kantarell rundt omkring. Jeg har hørt både fra resten av Salten og Nordland at det er mye kantarell i hele fylket.

– Reis nordover hvis du vil ha kantarell

En annen kar som er aktiv på soppsankinga er Tommy Østhagen. Han er svært imponert over fangsten til Bjørn og familien.

– Det høres helt enestående ut. Det er unormalt å finne så mye, forklarer han begeistret.

Men i år vil det nok være større muligheter for slike funn enn tidligere. Han støtter seg til rapporten fra Sørfold. Nord-Norge har veldig gode forhold for kantarell nå.

– Hvis folk vil ha kantarell så vil jeg anbefale dem å reise nordover.

Østhagen er selv bosatt i Oslo, og meddeler at det har vært lite å se til kantarellen sør i landet. Men det er ifølge han ingen grunn til å fortvile. Selv om det er dårlige forhold for kantarellen, er det veldig mye steinsopp å finne.

– På Vestlandet og i Trøndelag har det kommet enorme mengder steinsopp den siste tiden. Også på Østlandet har den begynt å dukke opp.

Les mer: Oppskrifter med sopp

Sommerværet har skylden

Han peker til den varme og tørre sommeren de har hatt sørpå, og at den beste måten å spore soppen på er ved å se på værmeldinga.

– Har du en varm og tørr sommer med mye regn i slutten av juli, popper steinsoppen opp. På motsatt side er det typisk at det blir mye kantarell og lite steinsopp av mye nedbør tidlig på sommeren, forklarer han.

Han mener likevel at soppen kan være noe uforutsigbar, og håper at kantarellen dukker opp sørpå også etter hvert.

Bjørn Godal er en smule forbløffet over de gode forholdene for kantarell i år. Sommeren i nord har både vært fuktig og tidvis varm.

– Det er i hvert fall eksepsjonelt gode forhold, og det kommer til å vare ei stund fremover. Her er det bare å ta på kallosjene og beine ut i skogen etter skogens gull.

Bjørns beste kantarell-tips:

Hvor finner man kantarellen?

Bjørn Godal forklarer at det fine med gode kantarell-forhold er at det er den enkleste soppen å gjenkjenne.

– Kantarellen kalles skogens gull, og det er ikke uten grunn. Den er gul og lyser mot deg i skogbunnen når du går. Den er formet som ei trakt når den er eldre, men yngre kantarell har en mer klassisk buet topp. Når du plukker har den ribber under hatten, som går ujevnt nedover stilken. Har du en sånn foran deg er du ikke i tvil.

Kantarellen vokser helst sammen med gammel gran og bjørk. Den lever i kompaniskap med trærne, og henter næring fra dem, samtidig som trærne henter næring fra soppen.

– Gjerne næringsfattig grunn, der det er lite kalk. Den trives desto bedre der det er granitt og morene, blant gress og mose i fuktige forhold, og ikke i solbakker. I tillegg trives kantarellen langs godt brukte stier.

Kantarell

(Cantharellus cibarius)

Svært ettertraktet sopp for sopplukkere. Med dens milde smak og fruktaktige lukt, samt dens karakteristiske gulfarge, er den lett å kjenne igjen.

Kjennetegn: Fargen varierer fra gul til dyp guloransje, og hatten blir rødflekket ved skade. Soppen har nedgående ribber som løper langt ned på stilken. Hatten er nedtrykt i midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og noe blekere enn sopphatten, og har en behagelig, fruktaktig lukt og en mild krydderaktig smak. Soppen er sjeldent markspist. Soppen har blekgule elliptiske sporer, rundt 8 x 4,5 µm store. Soppen opptrer gruppevis, gjerne over flere kvadratmeter.

Forvekslingsmuligheter: Den eneste forvekslingsmuligheten man har i Norge er skivesoppen Ekte og falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca). Falsk kantarell er ingen matsopp, men den er heller ikke giftig. I Middelhavsområdene finner man maquissopp (Omphalotus olearius), som kan ligne på kantarellen. Maquissoppen er giftig, og alvorlige forvekslingstilfeller har forekommet.

Utbredelse: Kantarellen er vanlig i Norge nord til Nordland, og har sin hovedsesong fra juni til oktober. Soppen er skjør, og blir lett ødelagt dersom det kommer for lite regn. Den opptrer ofte i næringsfattig løv- og barskog, gjerne langs stier eller i grøftekanter.