Plukk en bjørnebæsj og få 1000 kr

Hopp til innhold

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Dette gjør du med bjørnebæsjen

Rovviltnemnda i Nordland utlover også i år en dusør på kr 1000,- til de som leverer inn prøver funnet i Nordland, og som ved DNA-analyse viser seg å være fra bjørn.
Det utbetales én dusør per ruke.
Instruks for innsamling av ekskrementer og hår:
Bjørneekskrementer skal samles inn i rene plastposer (ubrukte større plastposer kan også benyttes).
Ta med hele ruka hvis mulig. Vi kan da også analysere hva bjørnen har spist.
Ekskrementprøvene bør oppbevares frosset.
Prøver må ikke forurenses av biologisk materiale fra andre individer eller andre arter. Vær derfor meget nøye ved prøvetaking og ved oppbevaring av prøver. Ikke ta på prøven med fingrene. Bruk en pinne, kniv eller lignende til å få prøven opp i posen. Bruk ikke samme prøvetakingsutstyr til å ta prøver fra forskjellige ekskrementer.
Det må kun være ett ekskrement i hver pose.
Hårprøver fra bjørn kan samles inn dersom hårrøttene følger med. Hår skal puttes i en papirkonvolutt som klistres igjen og oppbevares i romtemperatur. Hår må ikke legges i plastpose.
Lever prøvene til oppgitte kontaktpersoner i SNO fortløpende, se liste over SNO sine rovviltkontakter i lenken nedenfor.
Merk prøven med følgende opplysninger (skriv på en lapp som legges sammen med plastposen oppi en annen plastpose og knyt igjen, evt. skriv på konvolutt med hårprøver):
Dato for innsamling
Stedsangivelse og nøyaktig posisjon (med GPS eller ut fra kart)

Rovviltnemnda og Fylkesmannen i Nordland ønsker hjelp til å overvåke bjørn. Nå oppfordrer de elgjegere og andre som er ute i skog og mark om å samle inn ekskrementer og hår fra bjørn. Materialet skal benyttes til å kartlegge bjørnens ferdsel og utbredelse.

Og belønningen?

– Dusøren er på tusen kroner, lover Øyvind Skogstad hos Fylkesmannen i Nordland.

Og ikke nok med det:

Det utbetales én dusør per ruke.

DNA-sjekkes

Men det nytter ikke å prøve å lure myndighetene:

– Før dusøren kan utbetales må den innsamlede prøven testes DNA-sjekke slik at vi er sikre på at det er bjørneavføring, sier Skogstad.

DNA-analyser har siden 2005 vært en viktig del av bestandsovervåkningen på bjørn. Målet er å få informasjon og kunnskap om geografisk utbredelse og bestandsstørrelse. Totalt for årene 2006-2009 er 11 ulike hannbjørner blitt påvist i Nordland ved hjelp av DNA-analyse. I 2009 ble to nye, tidligere ikke kjente bjørner registrert i Nordland. To andre bjørner ble også registrert, men disse var kjent fra før.

Skandinavisk bjørneprosjekt

Innsamlede bjørneekskrementer vil også bli benyttet i det Skandinaviske bjørneprosjektet.

– Dette er et forskningsprosjekt i regi av Viltskadesenteret i Sverige og Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Prosjektet har bjørnens predasjon som tema. Hovedmålet er å se på hvor mye rein, og da spesielt kalv, som bjørnen tar i kalvingsområdene, sier Skogstad.

Metoden som utprøves for å undersøke dette innebærer blant annet å undersøke hva bjørneekskrementene inneholder.

– Hvor stor del av næringsinntaket til bjørnen som består av klauvdyr skal også undersøkes. Prosjektet kombinere DNA-analyser med GPS- merkede bjørner, sier han.