Hadde Widerøe gjort som anbefalt kunne de ha flydd likevel

Et ekstremt lavt lufttrykk lammet mandag flytrafikken over hele landet.

Ved 22 målestasjoner ble det registrert rekord (se faktaboks).

Lufttrykket er i seg selv ikke noen trussel for flyene, men kan skape problemer for måleinstrumentene i cockpiten.

Hektopascal er en enhet som brukes for å angi lufttrykk. For å måle riktig høyde i forhold til bakkenivå, må høydemålerne settes inn på et referansenivå.

Det kan justeres opp og ned, men kan ikke stilles inn lavere enn 948 hektopascal på en del av flyene til Widerøe. Lufttrykket mandag var lavere enn det.

– Da viser høydemålerne våre feil, fortalte flykaptein i går.

Diskusjon om manuell utregning

Innstillingene hos Widerøe omfattet mandag over hundre avganger og 2.750 bookinger. Innstillingene gjelder kun Widerøes minste flytype Dash 8.

Avganger mellom Tromsø-Bergen og Bodø-Bergen gikk som normalt. Dette er fordi Widerøe bruker nyere fly på disse rutene.

Men kunne flyene som ble satt på bakken, gått likevel?

Én av dem som har engasjert seg i diskusjonen, er SAS-pilot Per Gunnar Stensvaag. Han har 35 år fartstid i selskapet, forteller han.

Stensvaag skrev et innlegg på Facebook-siden sin (ekstern lenke) som har skapt debatt.

Han mener det egentlig bare skal enkel hoderegning til, for at flyene skulle vært i lufta.

– Det man saktens kan spørre seg og vri seg i vånde over, er hvor firkanta og paranoid samfunnet vårt har blitt når et «problem» ikke kan løses med enkel multiplikasjon?, spør han i innlegget sitt.

Overfor NRK understreker Stensvaag at han ikke mener å kritisere pilotene.

– De gjør bare det de har fått beskjed av fra ledelsen, sier han.

Men han er av den tydelige oppfattelsen at man kunne regnet manuelt og latt flytrafikken gå som normalt.

– Er det ikke lurt at man er føre var, og tar forholdsregler?

– Jo. Men blir man for føre-var må man bare holde seg på bakken. Den sikreste måten å unngå flyulykker på er å sette alt på bakken, sier Steensvaag.

• Widerøe avviser at man kunne tatt i bruk en «quick fix» i går, se kommentarer fra informasjonssjefen nederst i saken.

Regnet manuelt før, sier tidligere pilot

Johnny Skaar er pensjonert flykaptein.

Han forteller at han fløy for Widerøe i mange år, og gir et eksempel på et lufttrykk som er fem hektopascal lavere enn det høydemåleren kan stilles inn på.

– Tar man da 30 fot per hektopascal, får du 150 fot som du må legge til når du kommer til flyplassen du skal lande på. Det var det vi gjorde før.

Skaar husker tilbake til et tilfelle under sin tid som pilot.

– Trykket i Bodø var så lavt da at vi måtte bruke denne utregningen her, sier Skaar, som oppgir at han fløy Dash 7 i perioden 1985 og 1996.

Han mener altså Widerøe tidligere var i stand til å håndtere ekstremt lavt lufttrykk, med manuelle prosedyrer.

– Ja, vi gjorde det. Det virker på meg som at dette nå er tatt ut av operasjonsmanualen av grunner jeg ikke kjenner til. Det virker litt rart.

– Skjer fra tid til annen

Luftfartstilsynet gir rett i det hadde vært mulig for Widerøe å fly. Det vil si: Dersom de hatt manuelle prosedyrer på plass.

I 2018 sendte de ut et såkalt sirkulær med anbefalinger til hvordan flyselskapene skulle håndtere ekstrem lufttrykkendringer.

– Vi kom da med noen anbefalinger til hvordan flyselskapene skal håndtere ekstreme lavtrykk, hvor mekaniske høydemålere ikke kan stilles inn manuelt, forteller seksjonssjef Tove Skogheim i flyoperativ seksjon i Luftfartstilsynet.

I dette sirkulæret, som er anbefalinger Luftfartstilsynet kom med sammen med Avinor, står det blant annet hvordan man kunne ha tatt i bruk en korreksjonstabell.

Tabellen brukes til å regne ut reell høyde, sett i forhold til det gjeldende lufttrykket – når den mekaniske høydemåleren ikke kan skrus tilstrekkelig.

Gjorde rett

Å ha en slik tabell er en anbefaling fra tilsynet, men intet pålegg.

Men hadde de hatt slike manuelle prosedyrer, så kunne de ha flydd, bekrefter Skogheim.

Alternativet er å sette flyene på bakken til værsituasjonen forandres.

Skogheim sier Widerøe derfor gjorde helt rett i denne situasjonen. All den tid at det ikke var andre prosedyrer på plass.

De fleste andre flytyper som opererer kommersielt i Norge har digitale instrumenter hvor reelt lufttrykk kan stilles inn – uansett hvor høyt eller lavt dette er i forhold til det som er definert som standard lufttrykk, ifølge tilsynet.

Men for noen fly går ikke instrumentet lavere enn 948 hektopascal, som tilfellet var for fly hos Widerøe.

Skal evaluere

Catharina Solli er informasjonssjef hos Widerøe.

Hun er kjent med at det finnes manuelle prosedyrer.

Men for at disse prosedyrene skal kunne tas i bruk, er det en del jobb som må gjøres. Så vel som en risikovurdering.

– Pilotene må også trenes før dette tas i bruk. At man kunne tatt i bruk en «quick fix» i går, det stemmer ikke.

– Dere hadde dette inne i operasjonsmanualen før. Hvorfor gikk dere bort fra det?

– Det stemmer at dette var en del av også den flytypen vi opererer med i dag. Men i 1997 så ble det gjort endringer i ulike systemer. Og da ble det vurdert at vi ikke videreførte disse.

Solli forklarer at man ikke visste hvordan nye systemer, og enda strengere innflyvningssystemer, ville bli påvirket.

Men at de nå skal evaluere og se på om man kan få på plass systemer, slik at man er bedre skodd neste gang dette skjer.

– Tar dere selvkritikk?

– Nei, vi rår ikke over været. Og det å utarbeide prosedyrer tar lengre tid. Det var ikke noen «quick fix» vi kunne gjort, sier Solli, som poengterer at de alltid setter sikkerheten først.