Petrea mistet mann og fire sønner i et brått og uventet uvær

Den 25. mars 1938 er skreifisket er i full gang, og mannskapet om bord på motorkutteren «MK Birger» er ivrige for å komme seg på sjøen. De åtte i mannskapet ligger til kai i havna sammen med seks andre båter og venter på at sjøen skal roe seg.

Om ettermiddag løsnes fortøyningen, og kutteren glir fra kai. De åtte om bord skal snart bli en del av et dystert tall i et av de verste ulykkesdøgnene under vinterfisket noensinne.

Det er 80 år siden Petrea Hansen står på kaia og ser «MK Birger» seile ut fra havna fra Andenes i Nordland. Mannskapet skal ut og fange den kjærkomne skreien som har sørget for velstanden i fiskesamfunnet. Men båten rommer allerede noe av det kjæreste Petrea har.

Blant mannskapet og om bord i båten er hennes mann Edmund Hansen og deres sønner Rikard (29), Tormod (25), Åge (21) og Oddvar (19).

Edmund er høvedsmann med øverste ansvar på båten. Foruten sine egne sønner er tre andre menn med i mannskapet som seiler ut på fjorden til lukten av salt, tjære, olje og diesel. Sjøen er roligere, men det skal ikke vare lenge.

(Artikkelen fortsetter under)

20 fiskere omkommer

Rundt klokken 18.30 har sola akkurat sunket under horisonten. Plutselig kommer stormen, uanmeldt og nådeløs. En enorm vegg av vann reiser seg foran den 51 fot store fiskebåten.

De åtte i mannskapet får kjenne på hvilke enorme krefter som er i det store, sinte havet. Båten kastes opp og lander med kjølen opp. En av nabobåtene har sett ulykken, og gjør sitt beste for å berge mannskapet opp av sjøen. Men bølgene og vinden gjør jobben umulig.

Denne kvelden mister Petrea Hansen sin mann og fire sønner.

Lørdag 26. mars kan landets aviser melde at de åtte om bord på «MK Birger» langt fra var de eneste som ble sjøens rov denne dramatiske kvelden. Uværet traff hele kysten.

Båter og mannskap hadde omkommet eller var savnet fra både Lofoten, Andenes, Gryllefjord i Troms, og Sørøya og Hasvik i Finnmark.

20 fiskere omkommer dette døgnet.

(Artikkelen fortsetter under)

Fikk trøst i lokalsamfunnene

– Det gjør sterkt inntrykk å lese om disse skjebnene. Det er jo ufattelige tragedier, sier Terje Haugvik.

Han er direktør i forsikringsselskapet Nordlys, hvor mange fiskere i dag har forsikret både seg selv, mannskap og fartøyer. Men for 80 år siden var situasjonen en annen. Forsikringsordninger var det heller dårlig med. De som satt igjen med sorgen og tapet av sine kjære måtte klare seg selv.

– Men jeg tror nok det var en annen omsorg i disse fiskerisamfunnene den gang enn det er i dag. Samfunnet tok vare på dem som var igjen, de følte nok et ansvar for å ta vare på de etterlatte etter kompisene de hadde mistet på havet, sier Haugvik.

På vinteren mobiliserte de andre fiskerne og tok med skrei hjem til familiene eller enkene som satt igjen.

– Det var nok en annen ånd i samfunnet på den tiden.

Etter krigen kom det nye krav om at høvedsmenn måtte ha båten sin forsikret, og i 1947 ble det påkrevd at også mannskapet skulle være dekket dersom uhellet skulle være ute.

• LES OGSÅ: – Vi har landets farligste yrke, men ingen trives så godt som oss

Farlig yrke

Og statistikk viser at sjansen var stor for at noe skulle skje om man arbeidet som fisker. Og dødeligheten var gjerne høy dersom ulykken først skulle være ute.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble registrert 164 dødsulykker innenfor fiske og skipsfart mellom 1931 og 1935. Fra 1936 til 1940 økte tallet til 325 dødsfall per år. Under krigen steg tallene naturlig nok mye, men deretter har antallet omkomne på sjøen gått nedover.

Mellom 1986 og 1990 ble det registrert 53 årlige dødsfall til sjøs. I fjor omkom totalt tre personer innenfor jordbruk, skogbruk og fiske til sammen. Tallet var det laveste på mange år.

Utrolig rask nedkjøling

Mye har skjedd med sikkerheten til sjøs på 80 år. Fartøyene er bedre og sikrere, redningstjenesten har utviklet seg, og kommunikasjonen har skutt fart. Meteorologene har fått utstyr til å overvåke været, og fiskerne har kanaler for å lytte til værmeldinger døgnet rundt. Likevel kan været endre seg raskt og uventet også i 2018, særlig når det kommer såkalte polare lavtrykk.

– Da kan det endre seg og bli ganske kraftig. I likhet med alle andre fiskere har jeg jo vært ute når sånne væromslag har skjedd, og du føler deg jo liten, sier Kjell Ingebrigtsen.

Lederen i Norges Fiskarlag forteller at ting har endret seg. I dag er det påbudt med sikkerhetskurs for mannskapene, og alle skal ha redningsdrakt tilgjengelig om noe skjer om bord og de blir nødt til å forlate fiskebåten. Draktene holder vesentlig bedre på kroppsvarmen, selv om arktiske farvann setter selv redningsdrakten på prøve.

– Midt på vinteren blir du utrolig raskt nedkjølt, og nedkjølingen starter umiddelbart. Da redningsdrakten kom er det klart den berget mange, sier Ingebrigtsen.

Men for Petrea Hansen og hennes kjære kom redningsdrakten for sent. Den 25. mars 1938 måtte de bakse i det iskalde vannet utenfor Vesterålen uten noen form for beskyttelse. Petrea ble sittende igjen med sorgen og savnet etter sin ektemann og fire sønner før hun selv døde 85 år gammel i 1969 (ekstern lenke).

– Det er viktig at vi lærer av historien og husker på den. Vi som fiskere må ta hensyn til de forholdene som rår på havet. Min far var også fisker. Han sa til meg at jeg ikke skulle være redd for havet, men jeg skulle møte det med respekt, sier Kjell Ingebrigtsen.

• LES OGSÅ: Fiskerne bekymret for sikkerheten: – Kan ikke leve med dagens helikopterløsning