Vil realisere et av Per Fugellis siste ønsker – gir vanntårnet nytt liv

– Jeg lot meg overtale til å se på tårnet, og tenkte vel at dette var et ganske sprøtt prosjekt å gi seg i kast med, sier fotografen Martin Otterbeck.

Sammen med filmskaper Erik Poppe fulgte han avdøde Per Fugelli i sine siste år.

Like ved sommerhuset til Fugelli, som var kommunelege på Røst tidlig på 70-tallet, er et gammelt vannbehandlingsanlegg plassert.

Nå skal det bli "Ettertanken". Med to millioner kroner i støtte, er prosjektet halvveis i finansieringen.

Som et flytårn ruver tanken ensomt på toppen av holmen Lyngvær. Et kort steinkast fra havna på Røstlandet i Lofoten.

Spesielt utseende

Øyene her ute huser i underkant av seks hundre fastboende, og bestemmer du deg for å besøke ei øy om dagen vil det ta ett år før du har vært overalt.

Samtidig er det ikke snakk om mange toppturer, den største høyden på den bebodde øya er elleve meter.

Er du ikke spesielt glad i fjellturer er veien hit bedagelig kort. Like ved sommerhuset til avdøde Per Fugelli, som var kommunelege på Røst tidlig på 70-tallet, er det gamle vannbehandlingsanlegget plassert.

Han fikk ideen om å bygge om tanken til en «tenketank» med store planer om utsiktspunkt og kanskje en restaurant.

Han gikk bort i 2017, før planene kunne realiseres.

Siste resept

Det siste året han levde ble det laget en dokumentarfilm om Fugelli. Fotograf Martin Otterbeck og filmskaper Erik Poppe forteller om Fugellis avsluttende kreftbehandling og hvorfor han valgte å dø på egne premisser.

Otterbeck arvet nærmest prosjektet med vanntårnet. Han har tidligere bygget om en oljetank på øya Skrova, og laget en fritidsbolig av den.

– Jeg føler jo det at Per tredde dette prosjektet litt over ørene på meg, sier Otterbeck. Han sa det når han møtte meg. Han slo meg litt i magen som han pleide å gjøre med folk han traff.

– Så sa han at han var litt misunnelig fordi jeg hadde fått gjennomført min tank, men det hadde ikke han gjort, sier Otterbeck.

Nå er han og prosjektgruppa i gang med å realisere ett av Fugellis siste ønsker. Vanntårnet skal bli et sted for ettertanke – med utsikt, og innsikt.

Må bli ferdig i år

Nylig fikk de en million kroner fra Sparebanken, og Kulturminnefondet har bidratt med nok en million – fortsatt mangler det mye.

Tidsfristen er knapp, de har en avtale om å kjøpe tanken for en krone, og skal selge den tilbake for samme beløp når den er ferdig.

Utfordringen er at det må skje i løpet av dette året.

Kommunen er positiv

Ordfører Elisabeth Mikalsen er udelt positiv til planene, men kommunen sitter ikke med nok penger på bok til å kunne finansiere de siste 1,8 millionene som trengs.

– Vi synes selvfølgelig at dette er et helt fantastisk prosjekt, og at det er i Fugellis ånd er jo også flott. Det blir nok et monument og et minnesmerke over ham, men kan også bli en ny turistattraksjon og noe som vi kan være stolte av.

Den ideelle foreningen som skal overta tanken, må selv skape innhold i den.

– Vi har ingen planer om å tjene penger på dette, sier Otterbeck. All finansiering går til å pusse opp, deretter selges den tilbake til innbyggerne på øya gjennom en vennegruppe for tanken.

En overraskelse

Otterbeck har vært med på å ta kjerneprøver av søyla. Han har undersøkt armeringen i den svære tanken og har etter hvert sett på vanntårnet som en flott skulptur i et overraskende terreng.

– Vi skal restaurere tårnets form som den er, og erstatte taket som er råtnet bort. Det skal skjære ut fem store vinduer i betongen, dermed blir det områder med utsikt men også mulighet for å få innsikt, sier fotografen.

Prosjektgruppa vurderer å selge trinn i vindeltrappa til bedrifter for å komme i mål med finansieringen. I tillegg har de flere søknader inne hos ulike instanser.

Holder i mange år

– Jeg er sånn forsiktig optimist, vi er kommet over halvveis med pengene og sånn sett over den vanskeligste kneika, sier Otterbeck.

Selv om tårnet er gammelt, er det bygget med dimensjoner som langt på vei overgår det behovet som vil oppstå framover.

– Det er god ingeniørkunst fra Einar Grann-Meyer som har tegnet tårnet, den femten meter høye søyla som skal kunne holde en tank med 85000 liters volum, samt pumpestasjoner og vannreservoar, sier Otterbeck.

Et system som fungerte utmerket inntil Røst fikk et nytt vannbehandlingsanlegg i 2002.

Dermed ble tårnet overlatt til vær og vind.

Uten å rikke seg en millimeter.