NRK Meny
Normal

Pensjonister har aldri trent mer: Her går Harry (82) i mål etter sju mil i Marcialonga

Nordmenn over 67 år trener nesten like mye som de unge, viser en fersk undersøkelse fra SSB. – Det startet egentlig med en fleip, sier Harry Nymo (82), som har gått skirennet Marcialonga fire år på rad.

Harry Nymo

FULLFØRTE MED STIL: Harry Nymo (82) var en av om lag 2.000 norske løpere fullførte de 57 kilometerne fra Moena til Cavalese i Italia på Marcialonga i januar i år. Bildet er fra fjorårets renn på 70 km.

Foto: Francesco Mezzo

Du har kanskje vært der. I skiløypa pustende og pesende sammen med andre ivrige mosjonister. Plutselig går det en person over 70 år forbi deg i en voldsom fart. Du forsøker å henge med, men så kommer melkesyren.

Du gir deg og innser nederlaget. En av disse seige og utholdende eldre i skiløypa er Harry Nymo (82).

– Etter at jeg fylte 78 har jeg gått skirennet Marcialonga fire ganger, og gått Vasaloppet og Birkebeinerrennet, forteller den spreke 82-åringen.

Det startet med en telefonsamtale etter en sak i lokalavisa. En treningsgruppe for folk i Bodø som skulle trene seg opp til Marcialonga.

– På fleip ringte jeg og sa at jeg kunne tenke meg å være med på treningsopplegget deres. De svarte at det bare var å komme. Det var da jeg måtte innrømme at jeg var 78 år på det tidspunktet. Det ble stille, men så sa de nei, bare kom igjen, forteller Nymo.

Fjerde gang i år

Harry Nymo

HOLDER KOKEN: Her går Harry Nymo det sju mil lange skirennet i de italienske alper for tredje gang.

I år ble han automatisk meldt på Marcialonga, og var usikker på om han skulle dra. Det endte med at kona Astrid Nymo overtalte ham.

– Hun så på meg og sa jeg ser du har lyst, noe jeg hadde. Så da var det gjort og jeg dro for fjerde gang. Men om det blir en femte, det vet jeg ikke. Jeg kjenner at jeg begynner å bli eldre. Det blir tyngre og tyngre for hvert år, sier Nymo.

Nymo synes ikke at det han selv gjør er så merkverdig – til tross høy alder. For det er aldri for sent.

– Jeg er i bedre form i dag enn da jeg var 78 år, forteller han.

For fire år siden skulle han bli med niesen opp på fjellet Per Karlsatind, 1036 meter over havet.

– Det var da jeg skjønte hvor lite sprek jeg var. Å komme seg opp dit var et lite mareritt, men det var nesten verre å komme seg ned. Knærne gikk begge veier, niesen min som gikk bak sa at det så ut som om jeg hadde fått i meg én for mye, flirer Nymo.

Harry Nymo

TILFELDIGHETER: Harry Nymo gikk på tiden 7:11 i 2014 og hadde startnummer på 7113. I 2016 gikk han på tiden 7:16.

Foto: STINE HÅVEMOEN / NRK

Eldres aktivitetsnivå øker mest

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelsen for 2016 om idrett og friluftsliv, viser en merkbar økning i fysisk aktivitet hos hele befolkningen. Fire av fem nordmenn oppga at de trener mer enn én gang i uka og trenden ser ikke ut til å snu i 2017. De yngre trener fremdeles mest, men det er hos eldre at aktivitetsnivået øker mest.

Andelen kvinner over 67 år som trener ukentlig har økt fra 51 prosent i 2001 til 73 prosent i 2016, blant menn i samme aldersgruppe har andelen økt fra 61 til 77 prosent. I 2001 var det 26 prosent i denne aldersgruppen som oppga at de aldri mosjonerte eller var i aktivitet, det er dobbelt så mange som i 2016. Samtidig opplever flertallet av eldre et fall i fysisk aktivitet etter fylte 75 år.

I 2015 utga Helsedirektoratet en rapport om fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge. Den viser at det er menn mellom 35–49 år som trener mest. Aktivitetsnivået var gradvis lavere for eldre over 65 år. Disse tallene ser ut til å jevne seg mer, de eldre trente mer i 2016 enn i 2015.

– Myter om eldre må avskrives

Senior

PLANKEN: Å stå i planke krever god og stabil kjernemuskulatur for å unngå å overbelaste ryggen. Instruktør Linn Munkvold følger nøye med.

Foto: STINE HÅVEMOEN / NRK

Mange forbinder alderdommen med et venterom for døden, med ensomhet, forfall og lite aktivitet. Tiden endrer seg – dagens eldre ligner ikke helt på den forrige generasjonen med eldre. Likevel henger en rekke nedlatende myter og fordommer igjen.

Sosialpsykolog Svein Olav Daatland forsker på tema som berører aldring, eldre år, livsløp og samfunn.

– Det er en del aldersdiskriminerende holdninger ute og går. Vi tror ofte at det å bli gammel er verre enn det faktisk blir, sier Daatland.

Svein Olav Daatland

"GÆMLISPSYKOLOG": Svein Olav Daatland forsker på blant annet aldring og livsløp.

Foto: STUDIOVEST / NOVA

Daatland har blitt omtalt som gæmlispsykologen og er tydelig på at aldring er en kontinuerlig prosess i livet.

– Gjennomsnittlig levealder øker, men alderdommen vil ta oss alle når vi når et visst punkt. Noen fysiske skrøpeligheter vil alle oppleve, for alderen kommer til slutt og tar deg. Sånn er det bare.

– Ser en på utvikling er det en positiv utvikling i helse og hvordan de eldre holder seg. Eldre er en viktig ressurs og bør ikke avfeies kun på grunn av alder, legger han til.

Daatland skiller mellom den tredje alder, pensjonist eller senior-tilværelsen, hvor en utfolder seg og har stort sett god helse. Etter denne tredje alderen, kommer en kortere fase. Den fjerde alder som han beskriver livet siste fase hvor livet er mer krevende og kortere av naturlige årsaker.

Treningssentrene øker i popularitet

Jeg skal trene til jeg blir 90, ler Turid Holst Andersen.

Turid trener fem ganger i uka.

ENDORFINER: Turid Holst Andersen på 70 år går hjem med et smil etter hver trening.

Foto: STINE HÅVEMOEN / NRK

At flere eldre velger å trene inne på et treningsstudio tjener treningskjedene godt på. Noe annet som også tjener på det er helsa, både psykisk og fysisk.

– Hold strikken sånn, fremover og frem med bryst. Bli god og varm i skuldrene nå, sier instruktør Linn Munkvold.

Lyden av en energisk instruktør og synet av fargerike eldre i en stappfull treningssal er ikke uvanlig i 2017. 70-årige Turid Holst Andersen er en av disse eldre som trener jevnlig. Selv trener hun mer enn gjennomsnittet, og varierer med ulike gruppetimer. To ganger i uka er det styrke senior som står på timeplanen.

– Jeg trener fem ganger i uken, det varierer mellom yoga, spinning og disse senior-timene. Så går jeg til og fra trening, det tar rundt 30 minutter, sier Holst Andersen mens hun teller på fingrene.

I rapporten fra Helsedirektoratet kom det dessuten frem at deltakerne over 65 år har mer sammenhengende moderat-til-høy fysisk aktivitet når de trener enn deltakerne i de to yngste gruppene, 20 til 34 år og 35 til 49 år.

Aktivitet bedrer folkehelsa

– Er du i god fysisk form og klarer å forebygge fall, vil du kunne leve hjemme og være mer selvstendig i alderdommen. Det er bra for alle, sier Jakob Linhave.

Jakob Linhave, Helsedirektoratet

VIKTIG FOR FOLKEHELSA: Jakob Linhave ser kun positive sider ved eldre og fysisk aktivitet, så lenge de kjenner egne begrensninger.

Foto: REBECCA RAVNEBERG / HELSEDIREKTORATET

Linhave er avdelingsdirektør for miljø og helse i Helsedirektoratet. Han legger vekt på at trening kan være en sosial møteplass som gjør at flere kommer seg ut og opplever andre impulser. I et folkehelseperspektiv er det positivt at flere er selvstendig og klarer seg selv så lenge som mulig, både for samfunnet og for den enkelte personen. Det finnes selvfølgelig unntak og helseutfordringer.

Fysisk og psykisk helse går som hånd i hanske, å finne en aktivitet som passer egne begrensninger og ønsker er det viktigste. For mange vil aktivitet og mosjon også kunne bidra til en bedre mental helse. Linhave nevner også det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet.

– Trening og ulike grupper kan være veldig sosialt. Flere eldre opplever ensomhet, men finner selskap i å være aktiv sammen med andre, sier han.

​Folkehelse handler nettopp om befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen vår og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Å blant annet legge til rette for sunne levevaner, fremme fellesskap og beskytte mot helsetrusler er noe folkehelsearbeid tar for seg.

Styrketrening kan styrke skjelettet

Å bedrive styrketrening er viktig for alle grupper i befolkningen, uansett alder og kjønn. Men det er de eldre som har mest utbytte av slik trening enn de som er unge, ifølge Norsk Helseinformatikk. Styrketrening er positivt for skjelettet, og kan redusere beinskjørhet. Det finnes også utallige måter å trene styrke på, både inne og ute.

Full senior-time hos Stamina

STYRKE: Styrketimer tilpasset voksne og senior benytter seg ofte av strikk. Det gir ulik belastning og mulighet for variasjon i styrke og øvelser.

Foto: STINE HÅVEMOEN / NRK

Det vi ser er at flere eldre er medlem på treningssentrene. Det er en generasjon med eldre som bedriver en annen form for aktivitet enn det eldre gjorde før, forklarer Linhave.

Å holde seg i form er viktig, men en skal ikke overdrive. Start gjerne i det små og øk heller gjerne, mener Linhave. Fysisk aktivitet er en ferskvare som du får resultater av raskt, men da bør det også opprettholdes jevnlig. Ellers taper du muskelmasse og fremgangen vil avta.

– Har en lyst til å drive med ekstrem trening så kan en jo gjøre det, men da bør du forsikre deg om at du tåler det. Det viktigste er likevel å finne en form for fysisk aktivitet som du liker å drive med, sier Linhave.