Når redningshelikopteret tar av fra redningsbasen på Sola om natten kommer det en halv time raskere i luften enn ved de fire andre basene her i landet. På Sola er mannskapet tilstede hele døgnet og sover på basen.
Livredning er vanskelig å måle, men dette året har den raske utrykkningen høyst sannsynlig reddet livet til fire mennesker og kanskje så mange som sju. de sier sjef for 330-skvadroner Rolf Follan.
- Helt konkret så hadde vi ihvertfall et sted mellom fire til sju personer som man kan si er reddet på grunn av tilstedevakt.
- Tiden var så kritisk at en halv time lenger på utrykkning så hadde ikke livet vært til å redde, sier Follan.
Lønnsomt
Tap av liv i vegtrafikken har en samfunnsøkonomisk prislapp på omlag 25 millioner kroner. Tilstedevakten på Sola koster under ti millioner kroner årlig. Et regnskap som er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt Rune Elvik.
- Ja, selv om man bruker det laveste tallet her på 100 millioner så er jo det ti ganger så stort som det samfunnet betaler for å ha denne ordningen. Følgelig er det ingen tvil om at dette er meget samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Elvik.
Det vil koste Staten 45 millioner kroner i året å berge flere liv fra basene i Bodø, Banak, Ørlandet og på Rygge, men hverken den forrige eller den sittende regjering har så langt sett seg råd til dette og ingen av dem ønsker å kommentere saken.