Passasjerer går til sak mot Widerøe – ekspert mener billettprisene kan eskalere noe forferdelig

Flyselskaper risikerer å måtte betale erstatning dersom sykdom i besetningen fører til forsinkelser eller innstillinger. Nå skal den viktige prinsippsaken avgjøres i retten.

Widerøe

Widerøe trafikkerer 41 flyplasser i landet. Per 2020 er det Nordens største regionale flyselskap.

Foto: Allan Klo / NRK

Tenk deg at du skal ut å reise med fly. Men så kommer beskjeden om at avgangen er utsatt eller innstilt. Årsaken er plutselig sykdom hos besetningen.

Er da flyselskapet nødt til å betale deg erstatning, eller er dette forhold som ligger utenfor deres kontroll?

Det spørsmålet må Salten tingrett ta stilling til denne uka.

Flere passasjerer har stevnet Widerøe for retten for reise som ble utsatt eller innstilt som følge av sykdom hos en kabinansatt.

– Vi i Widerøe mener at det at folk blir akutt syke ligger utenfor vår kontroll. Derfor er det viktig for oss å få en avgjørelse i denne saken. Det sier Silje Brandvoll som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i flyselskapet.

Silje Brandvoll

Silje Brandvoll er direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon i Widerøe.

Foto: Widerøe

Mener flyselskapene må betale

De reisende som har stevnet flyselskapet har gjort det gjennom Air Help. Et selskap som tar betalt for å kreve inn erstatning på vegne av passasjerene.

Dersom partene er uenige om erstatning er berettiget, avgjøres saken vanligvis i forliksrådet.

I denne saken fikk Widerøe medhold der. Men det var ikke motparten fornøyd med og stevnet flyselskapet for retten.

Christina Steimler

Advokat Christina Steimler er prosessfullmektig for passasjerene.

EU-domstolen har slått fast at flypassasjerer har krav på erstatning.

Men dersom flyselskapet kan bevise at forsinkelsen skyldes ting utenfor deres kontroll, gjelder likevel ikke disse rettighetene.

Nå er altså spørsmålet: Er plutselig sykdom utenfor Widerøes kontroll?

Passasjerenes prosessfullmektig, advokat Christina Steimler er uenig i forliksrådets avgjørelse.

– Sykdom hos flybesetningen utgjør ikke en ekstraordinær omstendighet som fritar flyselskapet for erstatningsansvar.

Prinsipielt viktig sak

Steimler viser til nyere rettspraksis i en fransk høyestrettavgjørelse. Den slår fast at sykdom hos besetningen er noe som ligger innenfor flyselskapenes kontroll.

Derfor mener hun at det er rettslig grunnlag for å hevde det de gjør.

– Man må ha en reservebesetning. Det er også spørsmål om man kan minimere forsinkelsen når den først er oppstått. Og kan man skaffe besetning raskere enn hva som er gjort i den konkrete saken.

– Det er jo et prinsipielt spørsmål som kan få betydning for flere passasjerer enn disse som har brakt saken inn for tingretten. Og det vil tilsvarende kunne ha betydning for flyselskaper i lignende saker.

Kan bli dyrt

Dersom tingretten er enig med passasjerene kan det bety økte erstatningsutbetalinger for flyselskapene. I tillegg kan de bli nødt til å ha reservemannskaper tilgjengelig flere steder enn i dag.

Det kan bli dyrt, sier Brandvoll i Widerøe.

– I verste fall kan det bety at vi blir nødt til å betale ut veldig mye mer i erstatning. Og alle ting som bidrar til å øke kostnadene til flyselskapene, særlig nå midt i koronaen er ikke bra.

– Vi har to alternativer. Enten må vi sende regninga videre til passasjerene, eller ta regninga sjøl og det er vanskelig etter flere år med underskudd.

Flere reservemannskaper

Saken er prinsipielt viktig for hele bransjen, sier tidligere leder av den statlige flyklagenemnda, Rolf Forsdahl.

Rolf Forsdahl

Jan Rolf Forsdahl har ledet Transportklagenemnda i over 12 år og har lang erfaring med erstatningssaker i bransjen.

Foto: Jean Christine Cena / NRK

– Det sier seg selv at flyselskapene ikke kan sitte med et fullsatt crew på enhver liten flyplass de betjener. I så fall ville utgiftene eskalere noe forferdelig og det samme ville billettprisene.

Forsdahl mener at tidspunktet for sykemeldingen er sentral i saker som denne.

– Er det en halvtime før, en time eller to før avgang er flyselskapets mulighet for å hente inn vikar svært begrenset.

– Det at en slik tvist kommer opp for domstolen er bare bra, for da får man domstolens syn på hvordan regelverket skal fortolkes og forstås, mener Forsdahl.