Dette er korona-pandemiens mange paradokser

Det meste i samfunnet er snudd på hodet etter at koronaviruset rammet og lammet det meste av verden i mars. Mye av det som skjer er også ganske paradoksalt.

Montasje koronavirus: Smitte, stengte skoler, tomme klasserom, avisene sliter, tomme legekontor.

Illustrasjon: Overalt dukker det opp paradoksale konsekvenser av korona-pandemien. Her er et forsøk på å fortelle om noen av dem.

Foto: NRK/NTB Scanpix / Montasje

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Den 12. mars varslet regjeringen etterkrigstidens mest omfattende restriksjoner i Norge og stengte ned store deler av samfunnet for å begrense spredningen av koronaviruset Covid-19.

Men ikke alt som som har skjedd i ettertid er som man kanskje skulle ha trodd.

– Paradokser er ganske interessante. De oppstår innenfor de systemene vi allerede har. Et viktig spørsmål er hvordan kunne vi laget et samfunn som løser de paradoksene vi nå ser, sier professor Ove Jakobsen ved Nord Universitet.

Her er noen eksempler på paradoksale hendelser:

1. Tomme legekontor

Mens det er korona-krise i helsevesenet er det tomme legekontor mange steder. Dagens Medisin skriver om fastlege Marius Edvardsen og hans kolleger i Bodø som har fått halvert omsetningen.

Enkelte legekontor har dermed vært nødt til å permittere legesekretærer fordi pasientene rett og slett avbestiller timen.

– Vi ser tegn til at folk vegrer seg for å dra til legen, også de i risikogruppen, enten fordi de ser på legekontor er en potensiell smittearena, eller for at de tenker at vi har det veldig travelt, fortalte fastlege Edvardsen.

Bruk av videokonsultasjoner har derimot økt kraftig.

2. Akuttpasienter dropper sykehus

Det er ikke bare hos fastlegene at pasientene holder seg hjemme. Også på sykehusene er det paradoksalt nok mangel på pasienter og sengeplasser som dermed står tomme.

Overlege Guri Hagberg

Overlege Guri Hagberg på seksjon for hjerneslag ved Ullevål sykehus, opplever at sykehussenger står tomme under korona-krisen.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Sykehus flere steder i landet melder om færre innleggelser av pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp for andre sykdommer enn korona-plager.

– Vi merker at vi har flere ledige sengeplasser. Det tar vi som et varsel om at noe er i gjære, sa overlege Guri Hagberg på seksjon for hjerneslag ved Ullevål sykehus til NRK.

3. Rekordtall for avisene, men må permittere ansatte

De fleste mediehus opplever tidens beste trafikktall på nett, men svært mange aviser må likevel permittere ansatte.

Årsaken er at annonseinntektene nærmest forduftet over natten.

Jan-Eirik Hanssen

Jan-Eirik Hansen, sjefredaktør i Avisa Nordland, opplever rekordtrafikk på nett, men må likevel permittere flere ansatte.

Foto: Ole Dalen / NRK

– Aldri før har så mange oppsøkt våre nettsider, noe som er gledelig. Samtidig står vi i den samme økonomiske krisen som alle andre fordi nesten alt av annonseinntekter forsvinner, sa sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland til NRK.

For Hanssen utgjør annonsesalg rundt halvparten av inntektene til avishuset.

Seks mediehus opplyser om leserrekorder og betydelig annonsesvikt. Nå kan de komme til å måtte permittere journalister, meldte medier24.no fredag denne uken

I nettavisen Bodø Nu har man allerede valgt å permittere to journalister.

4. Ser plutselig mer på tradisjonell TV-TV

Strømming har overtatt for tradisjonell TV de siste årene, men under koronakrisen har lineær TV-seingen økt med 4,9 prosent i mars. Annonsetallene på skjerm går likevel motsatt vei, melder NTB.

Samtidig opplever også strømmemarkedet stor vekst, alle plattformer øker der.

Det bekymrer imidlertid at annonsører faller ifra, og særlig fra april vil dette kunne få konsekvenser for kanalene.

– April kan bli stygt, sa tradingdirektør Jarle Thalberg i mediebyrået GroupM.

5. Kan overnatte i bobil, men ikke på hytta

De fleste har fått med seg at det er strengt forbudt å overnatte i hytta, i alle fall dersom hytta ligger i en annen kommune enn den man er folkeregistrert i.

Men om man eier en bobil, eller campingvogn med spikertelt, kan det likevel være lov. Om kommunene sier det er greit.

I Balsfjord i Troms, der Roger Michalsen har både hytta og bobilen sin, har ikke kommunen lagt ned et slikt forbud. Dermed kan han faktisk overnatte i bobilen sin, og være på hytta på dagtid.

– Det høres helt tøvete ut for meg. Det bør være en regel som gjelder for alle, sa Michalsen til NRK når han forstod hvor paradoksalt dette var.

6. De som selger medisinsk utstyr kan gå konk

Av de mer ukjente paradoksene er nok situasjonen for dem som selger og leverer medisinsk utstyr til norske sykehus og helseinstitusjoner. Man skulle tro det var gode tider for den bransjen akkurat nå, men Anbud365.no skriver at mange av disse bedriftene faktisk er i ferd med å gå over ende.

Sykepleier med smittevernsutstyr.

Bedrifter som leverer medisinsk utstyr hevder de paradoksalt nok taper penger under korona-epidemien. (illustrasjonsbilde)

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Årsaken er ei rekordsvak norsk krone og at bedriftene har inngått avtaler med offentlige innkjøpere av medisinsk utstyr som de nå taper penger på, ifølge deres bransjeorganisasjon Melanor.

– Valutabestemmelsene i de gjeldende kontraktene gjør det tilnærmet umulig for bedrifter å kunne levere uten at det medfører tap, sa Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor.

7. Kutter i avganger – som gjør bussene fullere

I mange norske byer har busselskapene kuttet så kraftig i antall avganger på grunn av koronaepidemien, at de bussene som faktisk gikk ble stappfulle.

I Trondheim måtte dermed AtB sette inn ekstra busser på enkelte avganger som et tiltak for å forhindre smitte, meldte Adressa.no den 24. mars.

8 ... og så var det svenskene da

Det er kanskje det største paradokset av dem alle. Rett over grensen holder fortsatt både skoler og barnehager åpent, mens Norge og de fleste andre vestlige land har stengt ned det aller meste.

Samtidig dør det langt flere i Sverige på grunn av Covid-19 enn i Norge.

Også restauranter og barer holder fortsatt åpnet i Sverige, mens man i Norge valfarter til vinmonopol og matbutikkene for å «hamstre» det man trenger av alkohol, boksmat og toalettpapir.

Hva er egentlig forskjellen i tiltakene Norge og Sverige har innført for å bekjempe koronaviruset?

Hva er egentlig forskjellen i tiltakene Norge og Sverige har innført for å bekjempe koronaviruset?

– Mange av disse paradoksene i samfunnet er veldig illustrerende. Det er noe som ikke stemmer. Da må vi bryte med gamle tankebaner og det å tenke alternative løsninger for samfunnsutvikling blir høyaktuelt, sier professor Ove Jakobsen.

Ove Jacobsen

Professor Ove Jakobsen ved Nord Universitet forsker blant annet på sirkulær økonomi, økologisk økonomi og delingsøkonomi.

Foto: Per Jarl elle

Jakobsen, som blant annet forsker på sirkulær økonomi og delingsøkonomi, ser mange muligheter i fremtiden selv om koronakrisen rammer samfunnet vårt hardt.

– Det er på langt nær ikke kun mørke fremtidsutsikter. Vi står foran en interessant utvikling, dersom ikke de konserverende kreftene får stå for sterkt etter at krisen demper seg.

Status Norge

Sist oppdatert: 30.05.2020
8425
Smittet
28
Innlagt
237
Døde