Her pågriper politiet en mann som er siktet for overgrep mot barn

Det går unna på politihuset i Bodø.

Rutinerte hender leter raskt fram utstyret som skal være med. Håndjern, pepperspray og batong pakkes.

Selv om så å si alle i denne type saker blir med politiet uten noe problem, kan de aldri være sikker på hva reaksjonen vil være. De forbereder seg på det verste, men håper på det beste.

Pistolene låses forsvarlig ned i bilen, og ei pappeske som datautstyr kan pakkes i legges i bagasjerommet. Alt er klart for avreise. I dag skal en mann pågripes.

Hver eneste dag følger politiet med på blant annet fildelingstjenester. Her får de med seg det meste av det som lastes opp og ned av overgrepsmateriale.

– IP-adressen til siktede har dukket opp. Vi ser at han har lastet ned og delt overgrepsmateriale.

Det sier Kristine Stemnes. Hun er en av de fire etterforskerne som jobber i politiet i Nordlands såkalte Sobi-team.

Arbeidsoppgaven deres er å etterforske seksuelle overgrep mot barn på internett.

– Arbeidet deres er helt avgjørende

Over hele landet har politidistriktene den siste tiden fått på plass egne etterforskere som utelukkende jobber med nettopp dette. I Bodø etablerte de et eget team for et år siden.

– Arbeidet deres er helt avgjørende. Utviklingen er veldig positiv. Vi avdekker flere, og setter inn flere og mer riktige tiltak, sier Helge Haugland.

Han er avsnittsleder ved seksjon for internettrelaterte overgrep hos Kripos. Det er gjerne her mye av etterforskningen starter.

– Til tider er gjerningspersonene foran oss, men vi opplever at vi ofte er så tett på at vi klarer å avsløre dem.

I Nordland har politiet har kartlagt den aktuelle mannen en stund. De ser at mannen over tid har lastet ned overgrepsmateriale, de mener også at mannen har delt bilder.

– Vi har klart å sikre det materialet som er delt, og bekreftet at det er snakk om overgrepsmateriale, sier Stemnes.

Skal pågripes

Før aksjonen er det mye som skal planlegges. I aksjonsmøtet før pågripelsen går de gjennom hver minste detalj. Passbilde og et profilbilde fra Facebook kommer opp på lerretet i ett av politiets møterom.

Rundt bordet sitter hele Sobi-teamet, i tillegg til en etterforsker som skal sikre mannens digitale enheter. Ved enden av bordet sitter politiadvokaten som har ansvaret i saken.

Alt må klaffe.

– Situasjonen er at han skal pågripes, og fraktes inn til politistasjonen for avhør. Så skal det ransakes på adressen, sier Kristine Stemnes.

Målet er å få tak i alt av datautstyr og telefoner mannen har.

Vil hindre at bevis ødelegges

Det er et stykke å kjøre for å komme dit mannen bor. Planen er å pågripe han på jobb. På den måten er det minst mulig risiko for at han får mulighet til å ødelegge bevis.

De vet hvor han jobber og hvilken bil han kjører. Men om han faktisk er på jobb, vet de ikke før de er på plass.

– Det er en risiko for at han ikke er på jobb.

Men de har sikret seg så godt de kan. De kjører to biler til bygda. Den ene bilen skal være i nærheten av hjemmet til mannen, mens den andre kjører til jobben. Dermed har de mulighet til raskt å slå til på hjemmeadressen, skulle det vise seg at mannen ikke er på jobb.

– Hva kan gå galt?

– Det kan være at han blir varslet om at vi kommer, og da får mulighet til å slette bevis.

– Er det noe risiko for dere?

– Det vil det alltid være, man vet aldri. Vi gjør undersøkelser før vi drar ut, men vi vet aldri hva vi møter og hvilke reaksjoner folk får når vi kommer.

Er mannen på jobb?

.

Tidlig en morgen kjører to sorte sivile politibiler ut fra politistasjonen i Bodø, og ferden går mot ei lita bygd i Nordland.

Samtalen i bilen går lett. Selv om ingen pågripelser er like, er det nærmest en rutine for Kristine og Alexander.

Det store spørsmålet alle stiller seg er om han er på jobb.

Hvis bilen hans ikke står utenfor arbeidsplassen, har de bestemt seg for å ikke gå inn. Risikoen for at de blir avslørt er for stor, og de skal da heller slå til mot hjemmeadressen først.

Bilen til den siktede står utenfor arbeidsplassen. Men er han alene på jobb? Hvordan vil han reagere?

Kristine og kollega Alexander Amundsen går inn. Etter kort tid kommer de ut med en mann mellom seg.

– Pågripelsen gikk veldig bra. Han var stort sett alene på jobb. Så det var rett inn og ut igjen, sier Alexander Amundsen når mannen er plassert i bilen.

Så går ferden tilbake til politihuset i Bodø.

Godtok fengsling

Mannen er nå varetektsfengslet i to uker, med brev- og besøkskontroll.

Ifølge fengslingskjennelsen skal mannen ha brukt tjenester på nett som etter politiets erfaring kan benyttes til deling av overgrepsmateriale. I avhør skal mannen ha innrømmet at han har søkt etter overgrepsmateriale.

– Det vises videre til at siktedes erkjennelse av å ha søkt opp ulovlig materiale, sammen med funn av VPN og krypteringsprotokoller, tilsier at siktede har forsøkt å unndra at hans aktivitet på internett kunne spores, heter det i kjennelsen.

Mannens forsvarer, advokat Tor Haug, sier at mannen ikke har tatt stilling til skyldspørsmålet ennå. Men han samtykket til varetektsfengsling.

Politiet er i gang med å sikre bevis.

– Ut fra hva vi har funnet så langt, er det sannsynlig at siktelsen vil bli utvidet, sier politiadvokat Torbjørn Sandbu.

– Til hva?

– Det ønsker jeg ikke å gå inn på nå.

Politiet ba om varetektsfengsling slik at de skulle få sikret alle kontoer på sosiale medier.

– Politiet tar sikte på å få sikret all informasjon før fengslingsperioden går ut, så per nå ser det ikke ut til å være behov for å forlenge varetektsfengslingen utover dette.

Viktig

Politiet har stadig flere saker som omhandler seksuelle overgrep av barn på internett.

For noen år siden sendte Kripos rundt 500 slike saker videre til distriktene i året. I 2022 nærmet tallet seg 3.000. Og Kripos ser tydelig at politidistriktene tar sakene på alvor.

– Det er litt forskjellig hvordan det er organisert i distriktene, men utviklingen er veldig positiv, sier Helge Haugland

– Så dere ser resultater?

– Det gjør vi.

Politiet har mange måter de avdekker gjerningsmenn.

– Vi har mange forebyggende tiltak, og samarbeider med Interpol når det gjelder identifisering av offer og gjerningspersoner. Og vi er tett på teknologiutviklingen når det gjelder krypterte tjenester og hvordan vi skal klare å lese den informasjonen så vi får identifisert de personene vi ønsker å identifisere.

– Men vil ikke overgriperne være et hestehode foran dere?

– Til tider er de det, men vi opplever ofte at vi er så tett på at vi klarer å avdekke det i de fleste tilfeller, sier han.