– Hvis jeg ikke tør å ta risikoen nå, når skal jeg da gjøre det?
Thomas Svendsen er 26 år gammel. Han har allerede startet flere bedrifter. Nå begir han seg ut på et nytt eventyr; padeltennis.
Sporten har det siste året tatt Norge med storm.
Svendsen håper det på sikt kan gi ham et godt levebrød.
– Vi satser på å bygge 10 baner i løpet av et år, sier han engasjert til NRK.
Må kjenne på lysten
Franck Fog, padelansvarlig i Norges Tennisforbund, sier de knapt klarer å holde oversikt over alle banene som dukker opp i Norge.
– Vi har merket en enorm økning, sier han til NRK.
Men til nå har det vært få baner i Nord-Norge.
Thomas Svendsen, den unge gründeren, satser både tid og penger. På en sport han knapt har prøvd selv.
– Padel er en av de idrettene som vokser raskest i Europa. I tillegg er det gøy, sier Svendsen til NRK.
Sammen med Roar Grønmo og flere investorer skal han bruke millioner på den voksende trenden. I et nedlagt lager skal det bygges flere padlebaner.
Han vil imidlertid ikke svare nøyaktig på hvor mye penger han legger i prosjektet
– Det er snakk om mange timer jobb, og flere millioner kroner, svarer han lurt.
– Du er ung og kan potensielt tape både penger og tid. Hvordan føles det å ta en slik risiko?
– Hovedrisikoen er at jeg ikke har lønn på fire-fem måneder. Det er klart det er lite å leve på, men jeg går på jobb fordi jeg har lyst. Jeg står her 13–14 timer i døgnet – og til slutt vil resultatet bli at folk bruker dette stedet til padel.
– Det er da det virkelig blir gøy.
Med på utvikling av byen
Senteret Svendsen og Grønmo etablerer skal ligge i et gammelt industriområde i Bodø.
Molobyen.
Det planlegges å utvikle området som en forlengelse av bykjernen med nye boliger, arbeidsplasser og byrom.
Sentralt i prosjektet står eiendomsutvikler Anders Mehus Coucheron. Han er stadig på utkikk etter ivrige, dyktige folk som kan være med på utviklingen.
Å finne unge mennesker med hjerte for utvikling, gleder Coucheron.
– Vi ønsker å samarbeide med aktører som kan få til noe permanent. Det er det vi satser på med Thomas og de andre som bygger padel, sier han til NRK.
– Hva betyr det for byen at unge som Thomas tør å satse på denne måten?
– Jeg jobber med mennesker, og det handler ofte om å kjenne etter den gode følelsen. Jeg fikk den følelsen da jeg traff Thomas, svarer Coucheron og legger til:
– Vi er ute etter slike ildsjeler, og det er helt fantastisk å få tak i folk som Thomas. Det er litt unorsk å tenke som ham. Da gjelder det å finne dem.
Det å være unorsk er nemlig noe Thomas Svendsen mener er viktig om du skal lykkes.
– Mange er redde for å gå konkurs. I USA vet du ikke hva det betyr å drive bedrift før du har gått konkurs noen ganger. Det er ikke slik at Amazon var en lykkebedrift fra dag en.
Eksplosjon
122 nye padelbaner i 2021 vitner om en eksplosjon i interesse.
Franck Fog i Norges Tennisforbund bekrefter at padel er blitt langt mer populært det siste året.
– Det er absolutt i vinden, sier han til NRK.
– Vi har en ansatt som har ringt rundt til klubbene og de kommersielle aktørene for å få oversikt. Det har vi endelig klart å få, forklarer Fog og legger til:
– Det er overveldende hvor stor eksplosjonen har vært i år.
– Har du noen tanker om hvorfor «alle» vil spille padel?
– Jeg tror mye handler om at det er lavterskel. Det er en ny folkesport. Du trenger ikke ha bakgrunn fra racket og det kreves ikke store ferdigheter for å ha det gøy.
Et annet viktig aspekt for utviklingen er at det er enklere å få tak i lokaler, da en vanlig tennisbane krever mer høyde.
– Nedlate lagerbygninger eller andre lignende bygg kan brukes som padelsenter. Det kunne vi ikke gjort med tennisen.
Fog sier flere aktører er i oppstartsfasen i Nord-Norge. Sporten vil etter alt å dømme vokse også nord for polarsirkelen. For Thomas Svendsen handler det om å skape et godt tilbud til Bodø, samt å tjene penger.
– Drømmen om å bli rik er en selvfølgelighet. Du er dum hvis du ikke sier du vil tjene penger. Samtidig vil jeg være med å bygge en ny og bedre by i Bodø, sier Svendsen og avslutter:
– Akkurat nå er rikdom langt fra min virkelighet. Jeg går på jobb klokken åtte og hjem igjen klokken tolv. Jeg spiser knekkebrød til lunsj og er klar over at det er en lang vei å gå.