På E6 med «nødblink»​​​​​​​ og dødsangst – ingen stoppet for å hjelpe

June Aspen og hennes 9 måneder gamle sønn Torgrim var på vei hjem fra en tilstelning i Mo i Rana den 8. mars.

På E6, på vei tilbake til hjemkommunen noen mil lenger sør fryktet hun at sønnen sluttet å puste. Der hun sto på vegskulderen, med «nødblink», hovedlys og to åpne dører, var det ingen som stoppet.

– Jeg hørte kvelingslyder i baksetet fra sønnen min. Da det ikke ga seg, måtte jeg stoppe opp. Flere biler kjørte forbi, men ingen stoppet, forteller moren.

Denne gangen gikk det bra. Men Aspen synes det hadde vært veldig frustrerende og trist den dagen hun virkelig hadde trengt hjelp, og ingen hadde stoppet for å hjelpe henne. Selv om symbolet for «nødblink» er en varseltrekant, og et internasjonalt symbol for fare, tolkes det ikke alltid slik.

– Når man ser ei bil som står midt i et kryss med dørene oppe, kan det jo være et tegn på at det er noe dramatisk på gang. Det er skremmende at folk ikke bryr seg mer. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort om noe satt fast i halsen til sønnen min, sier hun.

– Vi bryr oss ikke nok om hverandre

Avdelingsdirektør Jørn Simonsen i Statens vegvesen synes historien er beklagelig, og at den på ingen måte er unik.

– Det er ikke en vanlig situasjon når en bil står langs vegkanten med «nødblink» på og dørene åpne, jeg ville ha stoppet. Dessverre er det en utvikling man ser at folk bryr seg for lite om hverandre, mener Simonsen.

Avdelingsdirektøren viser til Vegtrafikkloven som pålegger alle som kommer til et ulykkessted å undersøke om noen trenger hjelp. Kommer man til et sted hvor bistand er nødvendig, plikter man å stoppe.

Tror frykt for kriminalitet gjør at folk vegrer seg

Han tror noen nok kan tro at folk kan være redd for å bli utsatt for kriminalitet. Flere andre steder i Europa og enkelte steder i Norge forteller Simonsen om folk som har opplevd landeveisrøveri.

– Hadde hun stått med hjulene i grøfta ville kanskje noen ha stoppet. Det er skremmende og beklagelig at ingen føler såpass medmenneskelighet og ansvar at de velger å stoppe for å undersøke.

Simonsen kan forstå at folk er skeptiske til å stoppe for vilt fremmede, men mener likevel folk bør gå litt i seg selv. Han trekker frem at problemet med landeveisrøveri er større andre steder.

Havner i en gråsone

Vegtrafikklovens paragraf 12 er tydelig på at enhver som er innblandet i et trafikkuhell har stoppeplikt.

Selv om dette også gjelder de som måtte komme til et ulykkessted, er det ikke sikkert at Aspens situasjon rammes av lovgivningen da man kanskje ikke vet om det dreier seg om et ulykkessted.

– Det kan faktisk være snakk om et annet menneske som er i fare. I verste fall kunne hun ha mistet gutten sin, og da hadde det vært veldig kjekt om noen hadde stoppet for å finne ut om hun trengte hjelp, sier han.