Nye GPS-undersøkelser viser at øyriket utenfor Rana på Helgelandskysten siger sakte men sikkert lengre ut på havet. Nå vil forskerne undersøke om det kan gjelde flere øyer.
KASTER LOSS: Flere av øyene på Helgeland beveger seg vekk fra fastlandet og ut mot storhavet. Her er Sjona og øya Tomma. Sistnevnte er en av øyene som beveger seg i millimeterfart fra land.
Helt i det stille har et spesielt naturfenomen fått øyene utenfor Ranfjorden på Helgeland til å gli sakte, men sikkert vestover i havgapet.
– Målinger viser at Lurøy og de såkalte Nesnaøyene, Hugla, Handnesøya og Tomma flytter seg vestover, sier Odleiv Olesen, leder i sokkelgeofysikk ved Norges geologiske undersøkelse.
Han forteller at dette ble oppdaget med GPS-målinger gjort ved Kartverket på Hønefoss i samarbeid med NGU.
– Ikke ny utsikt med det første
– Disse resultatene er helt nye og vi er i ferd med å publisere dem nå, sier Olesen om funnet.
De lokale øyboerne vil derimot ikke våkne opp til en ny utsikt i nærmeste fremtid.
– Øyene beveger seg ikke akkurat veldig raskt, det er snakk om 1 millimeter i året, sier han.
Men selv om oppdagelsen er ny, kjenner nok lokalbefolkningen til det som påvirker flyttingen.
– Ja, helt i det stille har det ikke pågått. Lokalbefolkningen har gjennom årene følt hyppige, men for det meste små rystelser i berggrunnen, sier han.
HELGELANDSKYSTEN: Dette er et av områdene i Norge hvor det er sterkest aktivitet i bergrunnen. Kartet viser hvilken retning de ulike øyene beveger seg i.
Foto: NGU
Ikke det eneste som beveger seg
Fra før av vet vi at aktiviteten langs den undersjøiske fjellkjeden Midthavsryggen i Atlanterhavet gjør at Nord-Europa og USA beveger seg fra hverandre.
Men at øyene på Helgeland beveger seg i motsatt retning, har med et annet fenomen å gjøre.
VIL GJØRE FLERE UNDERSØKELSER: Odleiv Olesen vil undersøke om det finnes flere øyer som er i bevegelse.
Foto: Norges geologiske undersøkelser
Rester fra istiden
– Årsaken til at øyene beveger seg er trolig at store isbreer og tilhørende smeltevann førte tykke lag av løse bergarter fra kysten og ut på havet i løpet av mange store istider. Resultatet blir en hevning eller oppbuling av berggrunnen langs kysten, noe som danner sprekker og utvidelser. Med det følger bevegelsene av øyene, sier Olesen.
Radarmålinger fra satelitt, InSAR, viser også lokale innsynkninger innnenfor jordskjelvområdet.
Han forteller at akkurat Nordland er et fylke med mye aktivitet i jordskorpa.
– På to år registrerte NORSAR 300 jordskjelv i Lurøy-Nesnaområdet på Helgeland. Det var også her ett av de største skjelvene som er registrert på landjorda i Nord-Europa, skjedde. Det var sørøst for Lurøy i 1819. Skjelvet målte 5.8 på Richters skala, så dette er et område med mye aktivitet, sier han.
Skjelvet utløste flere fjellskred og et leirskred, og mennesker hadde vanskeligheter med å stå på beina under rystelsene.
LURØY: Idyll på Sørsolvær på Lurøy. Øya er en av flere som sniker seg vestover.
Foto: Frank Lorentzen
Kan få konsekvenser for oljefunn
Samtidig som Nordland er et område med mye bevegelse i jordskropa, er det også et attraktivt område for oljeutvinning. Senest i sommer ble det foretatt seismiske undersøkelser langs kysten.
Men de geologiske undersøkelsene kan få konsekvenser for oljefunn.
– Med mye bevegelse i berggrunnen, vil det b.a. kunne medføre at reservoarene sprekker opp og gass og olje lekker ut. Dette må oljeselskapene ta hensyn til når de driver letig i området, sier han.
Vil undersøke flere øyer langs kysten
Nå ønsker Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Kartverket, NORSAR og Universitetet i Bergen å undersøke om et større område langs Nordlandskysten er i bevegelse.
– Vi vet at jordskjelvaktivitet har en sammenheng med bevegelser i berggrunnen. Derfor ønsker vi å etablere flere seismiske stasjoner, slik at vi kan måle om det er flere øyer som beveger seg, sier Olesen.
TOMMA: Disse øyene vil nok ikke forsvinne ut i periferien med det aller første, selv om øyene nå har stå kurs vestover.
