Hopp til innhold

– Overgrepsmottakene i Norge må synliggjøres

Det mener seniorforsker ved Nordlandsforskning.

overgrepsmottak

Overgrepsmottakene er ikke godt nok kjent i Norge, mener seniorforsker.

Foto: Nordlandsforskning/NRK

Overgrepsmottakene er lite kjent i Norge, men de som får hjelp er svært fornøyde, viser en undersøkelse Nordlandsforskning har gjort. De overgrepsutsatte som er med i undersøkelsen mener hjelpen de har fått har vært helt avgjørende for livet videre.

– Brukerne er tydelige på at de ikke bare ønsker akutthjelp fra mottakene, men også at de får oppfølging derfra. På overgrepsmottakene blir de møtt med bedre kompetanse enn andre steder i hjelpeapparatet, sier seniorforsker ved Nordlandsforskning i Bodø, Ann Kristin Eide.

Tre primærfunksjoner

Hun forteller videre at tilbudet overgrepsmottakene tilbyr vil kunne gi overgrepsofre hjelp i flere ledd.

– Dette er et tilbud for å ivareta mennesker som har vært utsatt for en voldtekt og mottakene har tre primærfunksjoner. De skal kunne foreta en medisinsk undersøkelse, sikre spor til rettssystemet og fungere som en psykososial støtte i ettertid.

ann-kristin-eide

Ann Kristin Eide.

Foto: Nordlandsforskning

Selv om det foretas flere undersøkelser av ofrene som kommer til mottaket betyr ikke det at disse prøvene automatisk videreformidles til politiet.

– Det blir opp til offeret å vurdere om de vil gå videre til politiet med prøvene som blir foretatt, forklarer hun.

Vet ikke hvor må skal gå

– Brukerne er også tydelige på at de ikke bare ønsker akutthjelp fra mottakene, men også at de får oppfølging derfra. På overgrepsmottakene blir de møtt med bedre kompetanse enn andre steder i hjelpeapparatet.

Det er nødvendig å gjøre mottakene mer kjent, påpeker forskeren. De fleste brukerne hun snakket med kjente ikke til at mottakene eksisterte før de selv benyttet seg av dem.

– Før man blir utsatt for et overgrep vet man ikke hvilken instans man skal henvende seg til. Mange får hjelp av familie og venner til å finne rett sted for oppfølging, men de som ikke har noen å henvende seg til, har ikke denne muligheten, og går kanskje dermed glipp av tilbudet, påpeker hun.

Flere av mottakene lider også av pengemangel

– Flere av mottakene sliter med finansieringen som i dag foregår ved kommunal spleising. De kommunene som velger å ikke bidra, fører til at noen mottak vil slite med akutt pengemangel, avslutter hun.


NTB/NRK