Hopp til innhold

Ordfører raser etter oppdretts-nei i verdensarvområde

Miljødirektoratet setter foten ned for oppdrett i verdensarvområdet på Vega, tre år etter at Fylkesmannen i Nordland ga tillatelsen. Nå truer ordføreren med å kreve erstatning fra staten om vedtaket blir opprettholdt.

Lånan/Vega/Nordland På dunværet, Lånan, har Ærfuglbestanden tatt seg opp og det er flere hekkinger enn før. Det betyr mer dun for de dunsankerne. Foto: Øyvind Nordahl Næss/VG

UNIKT KULTURLANDSKAP: Vegaøyene er kjent for sitt unike kulturlandskap og for sin eldgamle ærfugltradisjon. Her ser du de små trehusene som fungerer som hjem for ærfuglene mens de hekker.

Foto: Scanpix

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Etter en grundig vurdering er vår konklusjon at tungtveiende allmenne hensyn tilsier at tillatelsen til oppdrett bør trekkes tilbake, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro i en pressemelding.

Det betyr at verdens største oppdrettsselskap, Mowi Norway AS, må avslutte arbeidet de har startet med å opprette et oppdrettsanlegg i verdensarvområdet på helgelandskysten.

Miljødirektoratet påpeker at Fylkesmannen i Nordland, som ga tillatelse i 2016, ikke tok hensyn til Vegaøyan verdensarvstatus da de innvilget søknaden om tillatelse etter forurensningsloven.

Det har altså ført til at direktoratet mener tillatelsen er ugyldig, med hjemmel i forvaltningsloven.

Fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll, mener hele saken har vært rotete.

– Dette er en veldig rotete saksbehandling fra staten. Det er helt tydelig at man på nasjonalt hold ikke har en enhetlig holdning til hvordan havbruksnæringa skal utvikles. Dette skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for næringslivet.

Rasende ordfører

Andre Møller er ordfører i Vega, og mener at det er smått utrolig at Miljødirektoratet kan gå inn og oppheve et tre år gammelt vedtak.

– Jeg har så vidt fått lest igjennom vedtaket, men den første reaksjonen er jo at det er ganske utrolig at det faktisk er lov. Vi som kommune har også blitt helt tilsidesatt i denne saken.

Andre Møller, ordførar i Vega kommune

Andre Møller, ordfører i Vega kommune.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Møller sier at næringsdrivende trenger forutsigbare rammer for loven. Han sier kommunen vil komme til å saksøke staten for økonomisk kompensasjon.

– Vi kommer til å tape seks millioner i året pluss ringvirkninger. Hvis dette blir utfallet kommer vi til å søke staten om økonomisk kompensasjon eller flere offentlige arbeidsplasser. Vi kan ikke ha det sånn.

Kommunikasjonssjef i Mowi, Eivind Nævdal-Bolstad, sier at de allerede har gjort store investeringer i anlegget i Vega. De kommer nå til å bruke tid på å gå gjennom vedtaket, før de bestemmer seg for hva de skal gjøre fremover.

– For oss så fremstår det ganske merkelig at miljødirektoratet havner på denne konklusjonen, tre år etter at tillatelsen ble gitt. Det vi bruker tid på nå er å gjennomgå vedtaket og se hvilke konsekvenser dette får for vår etablering.

Frykter for verdensarvområdet

Siden 2016 har verdens største oppdrettsselskap, Mowi (tidligere Marine Harvest), kjempet for å kunne drive oppdrettsanlegg i Vega kommune.

Etter lang ventetid fikk de i år en midlertidig tillatelse til drift av fylkesrådet i Nordland. Men på grunn av klager fra aktører som UNESCO og Riksantikvaren, ble arbeidet stanset.

Vegaøyene består av 6.500 øyer, holmer og skjær og er kjent for sin rike dunværtradisjon. Området ble skrevet inn på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv i 2014.

Manglende kunnskapsgrunnlag for hvilke påvirkninger industrien kan ha på området, har fått riksantikvaren til å frykte for verdensarvstatusen.

– Unescos har slått fast at det er usikkerhet rundt konsekvenser av ytterligere oppdrett i Vegaøyan på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag. Rådet er at det ikke må iverksettes tiltak før konsekvensene er utredet, sa riksantikvar Hanna Geiran tidligere i år.

Ærfuglpar

I eldre tid var sanking av ærfugldun en betydelig inntektskilde, spesielt i Nord-Norge, hvor det ofte ble bygd kunstig overdekkede reirplasser. Etter 1940-årene er dunsanking blitt stadig mindre vanlig. Tradisjonen er i dag fremdeles levende på enkelte utvær i Nordland.

Foto: Arne Nævra