Før helga skrev NRK at en godstog-kollaps vil kunne betyr 365.000 flere vogntogturer på veiene våre hvert år.
1000 flere vogntog på veiene hver dag vil tilsvare en økning i 175.000 tonn CO₂ i økte klimagassutslipp årlig, ifølge miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.
– Det tilsvarer 80.000 fossile personbiler. Regjeringen må svare på hvem som skal ta regningen for utslippene neste år, sier Anja Bakken Riise som er leder i Framtiden i våre hender.
Frykter jobbflukt
Selskapene som frakter gods på jernbane frykter konkurs – hvis ikke betingelsene blir bedre. Allerede til sommeren vurderer CargoNet å gi seg.
Statssekretær Anders Werp i Samferdselsdepartementet, (H) sa sist uke at regjeringen ikke kunne sette en dato for når de eventuelt kan opprette støtteordninger for selskapene.
En slik støtteordning er allerede innført i sju andre europeiske land.
Anja Bakken Riise kaller arbeidet regjeringen gjør for jernbanesatsingen en «falitterklæring». Hun frykter at manglende handling vil føre til at 500 klimajobber i togselskap går tapt.
– Det er tragisk. På den ene siden skryter de av satsingen sin på jernbane. På den andre siden lukker de øynene for at denne typen godstransport holder på å legge ned.
Statssekretær Anders Werp lister opp følgende kortsiktige tiltak for å komme bransjen i møte:
- 430 millioner kroner går til særskilte godstiltak for jernbane for inneværende år.
- Åtte milliarder brukes på fornyingstiltak, som godstransporten også høster goder fra.
– Nå jobber vi med en direkte støtteordning til godstransport på jernbane for å få godsoverføring fra vei til bane, sier Werp.
– Helt høl i huet
Naturvernforbundet lister opp svevestøv og annen forurensing langs veiene med flere lastebiler.
– Nye og bedre veier har gjort det billigere og raskere å frakte varer med lastebil. Det har også åpnet opp for større og tyngre biler, som danker ut togfrakt. Dette er helt høl i huet for å bruke et sånt ord, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet
Fylkesleder Thomas Johansen Miljøpartiet De Grønne Nordland peker på en todelt løsning. Regjeringen må gjøre sitt. Men vi som forbrukere må også ta grep.
– Vi krever at alt skal være billigst mulig. Men vi vet lite om hvordan varene havner i butikken. Ved hjelp av kjøpekraft og forbrukermakt kan vi påvirke. Vi kan handle mer lokalt.