Jakter på nye skjulte grunner

Ny og bedre teknologi gjør at det stadig oppdages nye grunner. I tillegg forandrer kysten seg hele tiden, og sjøkart og kartplottere må derfor oppdateres regelmessig. I 2012 kunngjorde Kartverket over 930 nye viktige grunner og 220 nye, endrede eller nedlagte fyr og lykter i «Etterretninger for sjøfarende» (Efs), hvor alle rettelser til sjøkart blir publisert.

– Det er viktig å ha oppdaterte sjøkart. Det finns elektronisk kart, og vi har som sagt nye grunner og nye ting til kartene som vi oppdager når vi jobber ute i feltet. De blir rapportert til Nautisk, men det kan ta tid før det kommer ut i et nytt sjøkart. Underveis er det publikasjoner som heter Etteretning for sjøfarende, der alle nye ting blir presentert. Det er opp til den enkelte bruker å passe på og oppdatere sine sjøkart, sier hydrograf hos Kartverket Atle Lagestrand.

Mange uoppdagede farer

Målet er at mest mulig av kysten skal kartlegges med moderne utstyr.
Ifølge Kartverket kan det kan være omtrent 35 000 grunner som ennå ikke er kartlagt, og som utgjør en potensiell fare for båttrafikken.

– Sjøkartene vi har i dag er gode. Men alt er ikke kartlagt ennå med den siste moderne teknologien. Den jevne nordmann som eier en båt har vanligvis også en GPS i den. GPS er mye mer nøyaktig enn det utstyret som ble brukt da dataene ble samlet inn til sjøkartene første gang, sier Lagestrand.

Dagens brukere stiller også nye krav til kartgrunnlaget. 73 prosent av dybdeområdet mellom 0-20 meters dyp langs norskekysten (territorialgrensen) er ikke dekket med arealdekkende moderne målinger. Statistikk viser at det kan være 35 000 skjulte viktige grunner som ennå ikke er kartlagt.

– Etter at vi har undersøkt et gitt området, blir dataene etterbehandlet ombord i moderfartøyet. Der blir det igjen foretatt en grundig undersøkelse av funnene, som vi sjekker opp mot eksisterende sjøkart. Alle avvikene blir rapportert, forteller Lagstrand.

Ny teknologi

En grunne som var kartlagt på 60-tallet kan ha en annen posisjon på kartet i dag, på grunn av usikkerheten i navigasjonsutstyret som var brukt tidligere. Nye digitale elektroniske sjøkart er bygd opp fra bunnen, og er derfor mer nøyaktige. Kartverket utfører de nye målingene med såkalte multistråle-ekkolodd. Med dagens ressurser vil de likevel trenge lang tid på å kartlegge alle kystnære områder.

– Med dagens teknologi vil jeg påstå at det vil ta flere tiår før vi har dekket hele den norske kyst hundre prosent. Vi har praktisk talt bare begynt, sier Lagestrand.

Han legger også til:

– Vi vet at det er mye som ennå ikke er oppdaget. Det er den jobben vi prøver å få gjort med de midlene vi har til rådighet. Vi må dekke de viktige områdene der det ferdes flest, forteller hydrografen.

Viktig å oppdatere

Kartverket mener det er viktig for eiere av fritidsbåter at de er kjent med kartleggingen som nå pågår, og at båtfolk passer på å oppdatere sjøkartene sine. Det kan de også bli nødt til å gjøre mange ganger.

– Magefølelsen min sier at det mange som ikke gjør det. Mange tror at hvis de kjøper et produkt så blir det oppdatert av seg selv automatisk. Men det kommer stadig inn nye ting, avslutter Lagestrand.