– Jeg er ikke noe ornitolog, men skjønte at dette ikke er en fugl man ser hver dag.
Det forteller Gunnar Strand til NRK.
– Vi har en liten elveos som renner ned i sjøen ikke langt unna huset. Der oppdaga kona en svært fargerik raritet. Hun trodde først det var to forskjellige fugler som lå i vannet.
Saken ble først omtalt i Lofot-Tidende.
Gunnar sier han raskt skjønte hva det var.
Den vakre andefuglen viste seg å være en mandarinand.
– Den ble observert i Lofoten for ikke så lenge siden, og jeg har kikket litt etter den siden da. Jeg har sett bilder av anda før, så jeg var ikke i tvil.
Ikke naturlig i Europa
Martin Eggen er naturvernrådgiver i BirdLife, og omtaler observasjonen som sjelden.
– Mandarinanda hører hjemme i Kina og en del naboland i østlige Asia. Ettersom den er ekstremt pen, er det blitt populært å ha den i fangenskap.
Eggen forteller at en del har kommet seg ut i naturen, og det har etablert seg en vill bestand i deler av Europa, spesielt i Storbritannia.
– Dette er regnet som en såkalt fremmedart, og ikke naturlig her i Europa.
– Er mandarinanda uønsket i Norge?
– Det er ikke noe ønske at norsk natur skal være en park. Likevel antar man at den ikke utgjør en stor risiko for naturen.
Mandarinanda fortrenger i liten grad andre arter med naturlig utbredelse i Norge, og den parer seg sjeldent med andre arter ender.
– Den er ikke noe vi trenger å være veldig bekymret for.
Dørstokkart
Mandarinanda observeres oftere enn før i Norge, men ifølge artsdatabanken forekommer det under 50 individer årlig. De fleste av disse er hanner med sin fargerike fjærdrakt.
Siste hekkefunn i Norge var i 1992, og arten regnes derfor som en dørstokkart.
– Det er en sjelden art, så å observere den er ikke hverdagskost, forteller Eggen.
Han beskriver anda som relativt uredd mennesker og kan ofte dukke opp veldig nært folk.
Dette stemte med Gunnars observasjoner, som forteller at anda ikke var spesielt sky.
Artsdatabanken konkluderer med at arten har liten økologisk effekt i norsk natur. Mandarinanda har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men klimaendringene kan føre til at det endrer seg.
– Jeg er 79 år gammel og håper ikke det går like lang tid til neste gang jeg ser den fargerike og fine anda, avslutter Gunnar.