Forskerne har aldri sett lignende: – Tettheten av fisk er helt ekstrem

På et lite område viste ekkoloddet enorme mengder fisk tett i tett. Forskerne har aldri sett lignende, og aner ikke hvorfor skreien oppførte seg slik.

Ekkolodd-bilde av enorme mengder skrei i Vestfjorden.

Bilde fra ekkolodd som viser en ekstrem tetthet av fisk på et lite område i Henningsværstrømmen. Fisken ses som røde flekker.

Foto: Havforskningsinstituttet

Knut Korsbrekke er en av havforskerne som er ute er på skreitokt med fartøyet «Johan Hjort» i Lofoten i disse dager.

Dette er et av flere tokt som forskerne gjør i løpet av et år. Dataene de samler inn sier mye om hvordan det står til med bestandene av fisk i havet.

Når NRK snakker med Korsbrekke mandag, melder de blant annet om 25 prosent mindre fisk i Vestfjorden sammenlignet med fjoråret. Det samme for Værøy og Røst.

Målingene viser samtidig at det er mer fisk i år enn for to år siden.

Det er likevel ikke dette som er den store «snakkisen» om bord. Korsbrekke forteller at de fikk seg en ordentlig overraskelse i Vestfjorden.

I slutten av mars observerte de nemlig skreiflo ulikt noe de har sett tidligere.

Kroneverdi på seks milliarder

En skreiflo er en ansamling av gytende torsk fra Barentshavet. På ekkoloddet, som du ser bilde av øverst i denne saken, ses fisken som røde flekker.

Fenomenet opptrer hvert år. Men aldri har de sett noe som dette.

– Det spesielle er at fisken har stått nært land, og veldig konsentrert, forklarer Korsbrekke, som er toktleder om bord.

Fisken fordeler seg vanligvis over et større område. Men her er tettheten av fisk «helt ekstrem», sier forskeren.

– Dette er det høyeste antallet fisk per kvadratkilometer forskerne noensinne har sett.

havforskningas Facebook-side gis det et bilde av hvilke enorme mengder fisk det er snakk om:

Ombord på Johan Hjort slippes skreifangsten i et kar på dekk før den måles i laboratoriet ombord. Denne fangsten er rundt ett tonn skrei.

Om bord på Johan Hjort slippes skreifangsten i et kar på dekk før den måles i laboratoriet. Denne fangsten er rundt ett tonn skrei.

Foto: Knut Korsbrekke / Havforskningsinstituttet

«Mellom femti og seksti tusen tonn fisk på et område som er to til tre kvadratkilometer betyr sju millioner fisk med en gjennomsnittsvekt på rundt åtte kilo. Skulle denne torsken bli solgt i butikken for hundre kroner per kilo, gir det en kroneverdi på seks milliarder».

Unik opplevelse

Hvorfor fisken flokker seg sammen slik, har ikke forskerne noe godt svar på.

Men Korsbrekke sier at torsken er et sosialt vesen.

Toktleder Knut Korsbrekke fra IMR på dekk

Forsker Knut Korsbrekke er toktleder på båten «Johan Hjort».

Foto: Martin Steinholt / NRK

– Den lager lyd under gyteperioden, spesielt hannene. Hvordan det sosiale forholdet er i en sånn enorm konsentrasjon av gytefisk, det kan vi ikke begripe. Det må være svært så spesielt.

Når lodde og sild går sammen i store stimer, kan man få enorm tetthet av fisk på lite areal. Men at dette skjer for stor torsk, er spesielt.

– Dette var en unik opplevelse. Det var helt fantastisk å se, sier Korsbrekke.

Viktig i forvaltningsarbeidet

Når forskerne ser ned i sjøen, så er det ekkolodd som brukes.

Dette gir en antydning til hvordan det ser ut under havoverflaten.

Når toktet er over, skal dataene studeres mer inngående. Da vil man også kunne si noe om hvor mye fisk det er av de ulike årsklassene.

Resultatene fra toktene er viktig når forskerne skal gi råd om hvordan Norge skal forvalte de ulike fiskebestandene, kan man lese på nettsidene til Havforskningsinstituttet.