Forskerne har de to siste ukene vært på tokt langs norskekysten og kartlagt livet i havet.
Vest for Sandnessjøen på Helgeland filmet de 24 rev som lå på rad og rekke, og revkomplekset har derfor fått navnet Perlekjederevet.
– Ellers finner man et enkelt rev her og der, men denne gangen lå de systematisk tett i tett. Som perler på en snor, sier toktleder Pål Buhl-Mortensen, som til daglig er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.
5.000 år gamle
Det er prosjektgruppen Mareano som står bak havtoktet. Gruppen er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Kartverket og Norges geologiske undersøkelse (NGU), og har som mål å skaffe håndfast informasjon om miljøet og organismene i havet.
Korallrevene utenfor Sandnessjøen ble funnet i såkalte isfjellpløyespor. Disse grøftene ble gravd ut av drivende isfjell mot slutten av siste istid. Revene ble observert på om lag 290 meters dyp, og er mellom 50 og 100 meter lange og ti til 30 meter brede.
– Vi har anslått at de er rundt 5.000 år gamle. Noen av dem kan være eldre, mens noen kan være nyere, sier Buhl-Mortensen.
Les også:
Går gjennom resultatene
Toktet er avsluttet og forskerne skal nå gå gjennom materialet de har samlet inn. Der skal de blant annet finnet ut om Perlekjederevet bør regnes som et enkeltrev eller som flere mindre rev. Derfor er det så langt vanskelig å si hvor mange nye rev som er oppdaget under dette toktet.
– Vi har så langt ikke systematisert alt. Strengt tatt er korallrevene definert som atskilte strukturer med korall og vi må se om de henger sammen. Vi kan hvert fall si at vi har observert mer enn 30 korallrev.
Det er så langt identifisert rundt 1.200 korallrev i Norge, men havforskeren anslår at det finnes mange ganger flere, som ikke er oppdaget.
- Les også:
– Rette betingelser
Forholdene må ligge til rette for det, dersom korallrev skal bygge seg opp. Både strømforhold, næring, dybde og riktig temperatur må være på plass.
– På Eggarkanten vest av Sandnessjøen finner du de rette betingelsene. På bremmen av pløyesporene har du ofte steiner som korallene som kan sette seg på.
Funnene havforskerne gjør, bidrar til å beskrive miljøstatusen og skal samtidig gi et grunnlag for å oppdage endringer som skyldes ytre påvirkning. I Perlekjederevet fant forskerne spor etter fiskeri, men Buhl-Mortensen omtaler de som ubetydelige og av eldre karakter.
Les også: