NRK Meny
Normal

Ønsket om julefred

Julefreden gjelder for alle, heldigvis. Men kan den vare evig?

Nordre gate i Trondheim pyntet til jul

FREDFYLT JUL: Alle ønsker seg julefred, men hvor lenge kan den vare?

Foto: Tor Beisvåg

Det går mot jul, og freden er i ferd med å senke seg over landet.

Dette er utgangspunkt for noen betraktninger om samfunnsliv og politikk fra Asbjørn Røiseland, professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Bodø.

Her kan du lese hele kåseriet.

God ettermiddag.

Julefred synger vi om i tradisjonelle julesanger. Og vi ønsker hverandre ei fredelig jul. Julefred.

Mange tenker sikkert at dette ordet er henta fra den kristne tradisjonen, men det er ikke sikkert. Noen mener at julefred er en skikk som går mye lengre tilbake i tid, som så mange andre jule-tradisjoner. Helt sikkert er det i alle fall at julefred betegner noe som i uminnelige tider har spilt ei rolle i samfunnslivet.

Under første verdenskrig, for eksempel, brakte jula med seg en spontan og uformell våpenhvile på begge sider av fronten. Stikk i strid med generalenes ordrer. Og mange soldater og befal ble senere straffet for denne ordre-nekten.

Enda tidligere, i middelalderen, var julefreden et juridisk begrep, og betegnet perioden fra 21. desember og tre uker fram i tid. I denne perioden var det forbudt å føre rettssaker. Dessuten ble enhver kriminell handling begått i denne perioden straffet ekstra strengt. Ikke bare for handlinga i seg selv, men også for bruddet på julefreden.

Mye har endret seg siden middelalderen, men vi har fremdeles spor etter dette i Norge, for eksempel i statlige reguleringer. Både dyr og fisk har julefred, og jaktsesonger og fiskesesonger gjerne avsluttes like før jul. Viltloven har til og med en egen paragraf som forbyr jakt og fangst mellom julaften og nyttår. Det er ikke lett å forstå dette uten en viss historisk innsikt.

Tradisjonelt betegner altså julefred en periode hvor det skal herske fred og fordragelighet. Uenigheter skal legges til side. Denne ideen er like aktuell i dag, selv om vi kanskje har mistet den historiske tråden. I politikkens verden er for øvrig julefreden påtagelig. Landets kommunestyrer, fylkesting og storting har gått i dvale noen dager, og stakkars journalister må fylle sine sider og minutter med andre ting.

Deilig, tenker mange. Deriblant undertegnede. Vi trenger en pause fra den politiske hønsegården, og det daglige politiske kakleriet. Og vi trenger tid for dypere refleksjoner enn det hverdagen innbyr til. ”Fred på jord”, som det heter i andre julesanger kan være et godt utgangspunkt for en slik refleksjon.

Vi lever i et privilegert land, der politiske konflikter framstår som uviktige, og der vi kan nyte fraværet av politikk noen dager. Men nyhetsbildet minner om at dette langt fra er noen selvfølge. Historiske eksempler som mellomkrigstidens Tyskland og nitti-tallets Jugoslavia viser at det kan være skremmende kort fra et fungerende styresett til kaos og krig. Det som er bygd opp gjennom mange generasjoner, kan rives ned i løpet av kort tid. Fred på jord er ingen selvfølge. Ikke fred i Norge heller.

Ingen forsker kan fullt ut forklare hvorfor krig oppstår, eller hvorfor akkurat vi lever på en fredelig plett. Men noen innsikter er ganske etablerte. Som for eksempel betydningen av åpen, politisk debatt, ytringsfrihet og pressefrihet. Det bringer meg tilbake til utgangspunktet. For det innebærer egentlig at ”fred på jord” er noe som følger av det vi nyter fraværet av noen dager – politisk debatt, politisk uenighet – kort sagt: politisk kakleri. I fredens navn bør vi derfor ønske politikken tilbake over nyttår. Så derfor: Ha en riktig fredelig jul.

Ei stund.

Hør: Nordlandsakademiet - Asbjørn Røyseland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.