Vaksinen som forskerne ønsker å utvikle skal redusere evnen til kjønnsmodning hos laks.
Hensikten er følgelig å redusere utviklingen av kjønnsceller, og dermed reproduksjonen hos oppdrettslaksen.
– I fangenskap starter kjønnsmodningen hos laks mye tidligere enn i vill tilstand. Hvis vi lykkes med å utvikle en vaksine som kan brukes på laks, vil redusert kjønnsmodning bidra til at laksen vokser raskere, forklarer professor Igor Babiak ved Universitetet i Nordland i Bodø.
Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, advarer mot å gjøre forskningen til en sovepute.
Foto: Kjell Herskedal / SCANPIXIfølge ham bruker fisken svært mye tid på å utvikle kjønnsorganer. Etter hvert slutter den også å spise fordi den tror at den skal ut på gytevandring.
Det fører også til at fiskekjøttet blir dårligere, mener forskerne.
– Redusert kjønnsmodning hos laksen kan bety mange millioner kroner i merverdi for norske lakseprodusenter, sier Babiak i en pressemelding.
– Ikke la det bli en sovepute
Forskningsprosjektet som har fått støtte fra Norges forskningsråd, og som har et budsjett på drøyt 10 millioner kroner, kan også bidra til å løse problemer knyttet til rømming av oppdrettslaks, påpeker forskerne.
– Klarer vi å finne en vaksine som kan sterilisere laks i oppdrett, vil vi også ha fjernet et viktig problem når laks rømmer, forklarer forskningslederen, og viser til at villaksen kan bli truet rent genetisk når oppdrettslaks rømmer.
- Les også: Laks rømte fra prisvinnende merder
- Les også: 69.000 laks må nødslaktes i Lofoten
Fullt så overbevist er ikke Norges Naturvernforbund, som advarer mot å vente på forskningsresultatene.
– Det er flott at det forskes på dette, men det må ikke bli en sovepute mot å innføre tiltak som begrenser og stopper rømmingen fra oppdrettsanlegg kraftig allerede i dag, påpeker leder Lars Haltbrekken til NRK.no.
– Vi vil advare mot at man venter med å innføre tiltak til man har et resultat fra forskninga klar, legger han til.
Mener det haster med tiltak
– Klarer vi å finne en vaksine som kan sterilisere laks i oppdrett, vil vi også ha fjernet et viktig problem når laks rømmer fra oppdrettsanlegg, sier forskningslederen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB/ScanpixHaltbrekken vil ikke mene noe om hvor realistisk det er å få til et ønsket resultat når det gjelder vaksinen, men sier at det haster med tiltak.
– Dette er ikke gjort over natta, og det er viktig å innføre tiltak for å begrense rømminga fra anleggene.
– Vi må også få innført en ordning som merker oppdrettslaksen slik at man vet hvem som er ansvarlig når rømming skjer, legger han til.
- Les også: Forskere skal klippe og tatovere oppdrettslaks
- Les også: Han teller laksen i elva
– Alltid en risiko for ikke å lykkes
Forsøkene, som skal skje ved Universitetet i Nordland, vil bli gjort både på sebrafisk og på atlantisk laks.
– Selv om det er gjort lovende forsøk tidligere på sebrafisk, er det et langt stykke å gå før en vet om forskerne vil lykkes, sier forskningsleder Igor Babiak.
Han påpeker at forsøkene med sebrafisk har vist at det er teoretisk mulig å bremse prosessen med reproduksjon hos sebrafisk.
– Vi skal nå gå et skritt videre, og teste ut vaksinen og teknologien både på sebrafisk og på laks over tid, slik at vi får det endelige svaret.
– Men det er alltid en risiko for at vi ikke lykkes, avslutter forskningslederen.
DYKKERE TELLER LAKSEN: Flere dykkere teller hvor mange laks det er i den tre mil lange Beiarelva. Sak fra 2011.