– Helt klart rom for mer oppdrett på Helgeland

Alle ordførerne i regionen er enige om en felles uttalelse som sier at det skal åpnes for mer oppdrett av fisk på Helgeland.

Det skjer i forbindelse med en felles kystsoneplan, forteller ordfører i Lurøy kommune, Bjørnar Skjæran.

– Gjennom den planen ønsker vi å tilrettelegge for mer havbruksaktivitet. Potensialet for sjømatnæringene i Norge er vurdert til å være veldig stort.

Skjæran, som også er leder i Nordland Arbeiderparti, viser til forskningsrapporter som skisserer en seksdobling i næringa frem mot 2050.

– Rom for mer oppdrett

Den utviklinga ønsker Skjæran og de andre ordførerne på Helgeland å ta del i.

– Vi er allerede en viktig region på dette området. Ti prosent av verdens lakseproduksjon, når det gjelder oppdrettsbaserte, kommer fra Nordland. Halvparten av det fra Helgeland.

– Samtidig ligger det veldig godt til rette for fortsatt vekst her, legger han til.

– Er det rom for mer oppdrett på Helgeland?

– Ja, det er klart det er rom for det. Helgeland har fantastiske havområder. Størstedelen av havområdene er så grunne at det ikke kan drives oppdrett i dem. Der kan de andre interessene boltre seg.

Naturvernforbundet bekymret

Men planene møtes ikke bare med jubel. Naturvernforbundet er bekymret for konsekvensene dersom det blir åpnet for enda mer oppdrett av fisk.

– Problemet er jo å holde denne næringa økologisk bærekraftig også i fremtida, sier leder i Naturvernforbundet i Nordland, Erling Solvang.

De er bekymret for mer lakselus, mer rømt fisk, og mer forurensing.

• Les også: Han skal prøve å sterilisere oppdrettslaks
• Les også: 69.000 laks må nødslaktes i Lofoten
• Les også: Laks rømte fra prisvinnende merder

– Vi vet jo at flere steder i Norge har hatt så store problemer med forurensing og sykdom at de ikke lenger kan bruke fjordene til matproduksjon.

– Og dersom vi får for tett mellom oppdrettsanleggene i Nordland, vil jo også faren for sykdom begynne å spre seg her, mener Solvang.

– Ivaretar alle interesser

Men Bjørnar Skjæran i Lurøy og de andre ordførerne er klar på at miljøet ikke vil ta skade av storsatsningen.

– Det som er viktig med denne kystsoneplanen er at det gjennom planarbeidet, altså store demokratiske prosesser, så kan vi sørge for å legge til rette for vekst i havbruksnæringa, samtidig som vi skal ivareta andre interesser i kystsonen. Og det er jo veldig viktig, understreker han.

– Men er det ikke fare for at det nå kan bli så mye produksjon at man ikke får den samme kontrollen når det gjelder miljøet som i dag?

– Du må jo alltid vurdere ting opp i mot hva som er alternativet. Og jeg tror det er mye bedre at man gjennom et planmessig arbeid sørger for å få ivareta alle interesser.

– Da tror jeg dette skal være fullt mulig å få til, avslutter Skjæran.