Omfattende legestreik midt under en pandemi: – Skal ikke gå ut over liv og helse

Fra 26. oktober vil et stort antall fastleger over hele landet tas ut i streik.

Leger i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Narvik har i dag protestert mot det de mener er uholdbare arbeidsmengder for fastlegene i kommunene.

En av dem er fastlege Peter Christersson i Stavanger.

– En lege må kunne si at «nå er jeg sliten, jeg kan ikke jobbe så mye». Men slik det er nå, har ikke leger noen mulighet til å begrense hvor mye de skal jobbe, sier han.

I dag har fastlegene ansvaret for egne pasienter, legevakt, sykehjem, helsestasjon og andre allmennlegeoppgaver i kommunen.

Marit Hermansen, som er president i legeforeningen sier at situasjonen er svært alvorlig. Spesielt i kommunene i distriktene.

– Fastlegene har veldig lange arbeidsdager. På toppen av en full arbeidsuke har de plikt til å ta legevakter. I noen kommuner jobber legene i snitt 37 timer i uka på toppen av full arbeidsuke.

Legeforeningen viser til en undersøkelse fra Helsedirektoratet som fant at en fjerdedel av legene i små kommuner hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken.

Nå ønsker de en ytre ramme for hvor mye ansvar disse fastlegene skal ha.

– Det må være en grense. I dag kan kommunene pålegge legene å jobbe et ubegrenset antall timer på toppen av full arbeidsuke, sier Hermansen.

KS: – Fare for liv og helse

Nøyaktig hvor mange leger som faktisk blir tatt ut i streik, blir ikke klart før 22. oktober.

Timingen er heller ikke optimal midt under en verdensomspennende pandemi.

Legenes motpart KS er ikke nådig i sin dom over legene.

– Legene setter kommunene, som har et smittevernansvar, i en enda større skvis. En konflikt betyr fare for liv og helse, sier direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø.

Hermansen i Legeforeningen har stor forståelse for at koronapandemien skaper ekstra uro og bekymring. Hun lover at streiken ikke vil sette liv og helse i fare.

– Det er et stort ansvar å gå ut i en streik. Legene kan aldri være trygg på at tredjepart ikke blir rammet. Det påhviler oss et stort ansvar å gjøre dette så forsvarlig som mulig, slik at liv og helse ikke settes i fare, sier hun.

Gjennomsnittslønn: 1,6 millioner kroner

En rapport fra KS viser at en fastlege i 2018 tjente i gjennomsnitt 1,6 millioner kroner.

Dette kan som nevnt ovenfor gjenspeile arbeidsuker på opp mot 150 timer.

Men denne streiken handler ikke om lønn, men om arbeidstid. Marit Hermansen tror at publikum vil ha sympati med de streikende fastlegene.

– Vi har fått stor støtte for vår sak. Det viser at befolkningen skjønner at dette ikke handler om lønn, men om en altfor høy arbeidsbelastning. KS har neglisjert arbeidsgiveransvaret sitt i mange år, og vi opplever en bred forståelse for at noe må gjøres nå.

Marius Edvardsen er fastlege og tillitsvalgt for legene i Bodø kommune.

Han forstår håper at legene skal klare å nå fram med budskapet om at streiken dreier seg om arbeidsforhold og ikke om penger.

Likevel innrømmer at det kan bli en utfordring å selge streiken ut til publikum.

– Når vi ligger der vi ligger lønnsmessig, nytter det muligens ikke å forklare at dersom man regner på timelønna vår, ser man at vi kanskje ikke ligger så mye høyere enn en elektriker, sier Edvardsen.

Han tror og håper pasientene vil ha forståelse for streiken.

– Vi ønsker pasienten det beste. Men skal vi gi den helsehjelpen pasientene fortjener må vi sørge for at legene er opplagte.

KS: – Bekymret

Fastlegeordningen er forutsatt å være fullfinansiert av staten, men kommunene subsidierer allerede om lag 440 millioner kroner i året på legetjenesten, ifølge KS. Dette har økt årlig siden 2017.

Tor Arne Gangsø i KS, sier at det ikke er mulig å innfri kravet fra legene.

Hele systemet er bygget på at fastleger skal gå legevakt. Dersom legene selv skal kunne avgjøre hvor mye han eller hun skal gå legevakt, ville det satt hele legevaktordningen i spill, ifølge Gangsø.

– Det ville bety at kommunene ikke med sikkerhet kan levere legevakttjenester. Man risikerer at det blir et hull i legevakten, som gjør at når innbyggerne mest har bruk for det, så er ikke legevakten til stede.

At kommunene har et arbeidsgiveransvar for å unngå for tung belastning på legene er det ingen tvil om.

– Samtidig har kommune et ansvar for at det er tilgjengelig legevakt ti innbyggerne sine. Vi må se på forholdet mellom tiden en lege på kontoret sitt, tiden de bruker på å behandle pasienter på sykehjem og ikke minst den tiden legen bruker til legevakt, sier KS-direktøren.

– Har strukket oss langt

Presidenten i Legeforeningen sier til NRK at legene har strukket seg langt for å komme KS i møte.

– Vi har vært villige til å godta ganske vide unntak fra Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Men det må inngås langsiktige avtaler som innebærer forutsigbarhet for legene.

Men en ting er KS og legene enige om. Arbeidsbelastningen er for stor.

– Vi må lete etter løsninger for å bøte på problemene som både KS og legene er enige om: nemlig at vi må få ned vaktbelastningen i fastlegeordningen, sier Gangsø i KS.

Spørsmålet er bare hvordan gjør man det? Ifølge Gangsø så både Stortinget og regjeringen at tiden ikke ville strekke til, allerede da fastlegeordningen ble etablert i 2001.

– Derfor må det til et unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid.

Spørsmålet er hvem som til syvende og sist har ansvar for at kommunene opprettholder en ansvarlig bemanningen ved legevakten.

Gangsø mener man nå må omstrukturere hele legevaktløsningen.

– Vi må se på hvordan vi reduserer vaktbelastningen slik at fastlegene får en bedre arbeidssituasjon.

Men løsninger ligger ikke i en konflikt, mener han.

– Det er trist at legene velger å gå i konflikt midt i den pandemien som landet står i, og der vi i fellesskap burde sitte rundt bordet for å finne en løsning på disse problemene.

I vår la regjeringen fram en ny handlingsplan, hvor det ble satt av 1,6 milliarder kroner for å få ned arbeidsbelastningen for norske fastleger.

– Foreløpig har man sagt at 400 millioner kroner skal gå til å redusere listelengdene til fastlegene. Det er bare satt av 14 millioner kroner til prosjekter som skal gjøre at vi får en løsning på legevaktproblemene, sier Gangsø.

Høie følger situasjonen

Helseminister Bent Høie understreker at han ikke er part i konflikten.

– Jeg følger situasjonen og er bekymret hvis det blir en streik. Da har Helsetilsynet oppgaven med å vurdere om en streik eventuelt utgjør en risiko for liv og helse, sier Høie til NRK.

Høie sier legevakttilbudet alltid er viktig, men at det er ekstra viktig i den situasjonen landet står i nå.

– Men streik er et lovlig virkemiddel, også for helsepersonell, sier Høie.