Paringslysten okse fører til full nabokrangel

Denne noe pikante saken dreier seg om en okse som har gått på fellesbeite og trolig bedekket 12-15 yngre kviger i sommer.

Bonden som eier oksen vil ikke fjerne den fra beitet, og han som eier kvigene, Inge Jensen, er mildt sagt fortvilet over situasjonen.

– Jeg er veldig fortvilet, og vi kommer ingen vei med saken. Det er ingen som tar ansvar i saken, verken politiet eller Mattilsynet, og vi som eiere vil ende opp med et dyrevelferdsproblem til slutt, sier Inge Jensen til NRK.no.

Oksens eier, Kjell Jensen sier til NRK.no at han kommer ikke til å ta ned oksen, selv om det er ulovlig å ha voksne okser på fellesbeite.

Oksen fulgte etter kyrne

Det var nå i sommer at Inge Jensen slapp ut kyr, kviger og yngre kalver, som ikke skulle bedekkes, på utmarksbeite i Vik i Sortland.

Overraskelsen var stor da de fikk beskjed fra en person som hadde vært i området om at det var en okse som gikk løs der, og som fulgte etter de yngre kvigene.

– Jeg trodde først at han hadde sett feil, men da så vi selv oksen, og tok nummeret på den. Deretter varslet vi Mattilsynet, som sa vi måtte anmelde saken til politiet, forteller Inge Jensen til NRK.no.

Har trolig hatt hyrdestunder

Jensen så ikke selv at oksen paret seg med kvigene hans, men går sterkt ut fra det. Kjønnsmodne kyr er mottakelige for paring hver tredje uke, og da har han nok «vært på dem», som Inge Jensen selv uttrykker det.

– Jeg så jo at han holdt på med dem, og fulgte etter kvigene, og jeg må sterkt regne med at han har vært på dem og bedekket dem. Det ville være helt unormalt om han ikke gjorde det. Kvigene er jo svært unge, men oksen spør jo ikke om alder, legger han til.

Jensen er ikke sikker på hvor mange dyr oksen har bedekket, men sier det er 12-15 dyr på beite, som er for små til å bli bedekket. Mens hans kyr er av en lett rase, er naboens okse av en tung rase.

Ulemper ved bedekking

Ikke bare gjør slik paring det vanskelig for bonden å holde kontroll med avl.

I tillegg kan naboens større okserase gi for store kalver ved paring med naboens mindre kyr. Da må eieren vurdere om paringen er så risikofylt at de må forhindre kalving, for eksempel ved bruk av abortsprøyte, forløsning ved keisersnitt eller slakting av kvigene, skriver Mattilsynet i et brev til Jensen.

Jensen synes det er tragisk at Mattilsynet ikke kan gjøre noe, men de viser til den såkalte hanndyrloven av 6. mars 1970, og sier de ikke har myndighet til å reagere med hjemmel i denne loven.

I brevet fra Mattilsynet står det at «Også okser har godt av å gå på beite […] selv om bedekking av unge kviger medfører økt risiko for kalvingsvansker, spesielt dersom kvigene bedekkes med okser av en større rase. Selve paringen kan derimot ikke anses å være et brudd på dyrevelferdsloven – tvert imot er dette en mulighet for dyra å utøve naturlig atferd».

– Det er jo naturlig for en kjønnsmoden kvige i brunst at hun ønsker å pare seg, sier førsteinspektør ved Mattilsynet i Vesterålen, Karl Erik Birkeland, til NRK.no.

Selve paringsatferden kan neppe sies å være dårlig dyrevelferd, sier Birkeland, men understreker at konsekvensen av det, en drektighet, vil ikke være god dyrevelferd dersom det får gå fram til naturlig fødsel.

Det synes Inge Jensen er håpløst av Mattilsynet.

– De sier de ikke har noe ansvar om oksen bedekker kyrne, og det er jeg uenig i. Hvis mine kviger senere får problemer, blir det utelukkende mitt ansvar, og det kan jo ikke være rett, spør Jensen.

– En kjedelig sak

Kjell Jensen, som også er Inge Jensens onkel, eier oksen som har hatt sine hyrdestunder ute i naturen. Han sier til NRK.no at han synes dette er en kjedelig sak, og at det ugunstig at det pågår ukontrollert paring i utmarka.

– For vi har jo plikt til å følge med dyrene når de skal kalve.

Men han vil ikke gå med på at han har gjort noe galt ved å slippe oksen på beite, og viser til at det ikke er nok mat til alle dyra som går på beite i området.

– Vi har jo hatt møte med grunneierne her, som mener det er for mye dyr på beite. Så disse kvigene hadde mulighet for, og kunne fint gått på beite et annet sted, mener Kjell Jensen.

Jensen hevder at han alltid har hatt okse på beite sammen med kyrne, for å holde dyra rolige. Han skal også ha sluppet oksen en måned før Inge Jensen gjorde det.

– Han visste jo om at det var okse der, sier Kjell Jensen.

Nekter å vedta forelegg

Kjell Jensen har fått en presentert et forelegg for å sendt oksen på fellesbeite, men han nekter å vedta den.

– Nei, det tar jeg helt rolig.

Ved Sortland lensmannskontor bekrefter lensmann Bjørn Johansen at det ble gitt en bot på kroner 5000 kroner for forholdet.

– Fordi hanndyr over 6 måneder skal ikke slippes på beite med andre kyr, sier Johansen til NRK.no.

I og med at Kjell Jensen ikke godtar bota, må nå politijuristen i Midtre Hålogaland distrikt vurdere saken videre for eventuell påtale.

Fastlåst situasjon

Situasjonen mellom de to bøndene er fastlåst, og Kjell Jensen er usikker på hva han skal gjøre for å løse den.

– Jeg liker ikke krangel og elendighet, men dette er jo ikke mine utspill, det er jo ikke jeg som slapp løs kvigene. Han har jo beiteretter andre plasser, sier Kjell Jensen, som mener nevøen bør ta bort kyrne.

På den andre siden sitter Inge Jensen og mener at oksen bør bort.

– Politiet sa til meg at de hadde skrevet en bot, men det er jo ikke det jeg er interessert i, jeg vil ha bort oksen. Politiet sier at om de skal gjøre mer må de ha beskjed fra Mattilsynet, men Mattilsynet viser til politiet.

Oksen koser seg fortsatt

Inge Jensen er fortvilet over det han opplever som en ansvarsfraskrivelse fra både Mattilsynet og politiet, og forteller at oksen fortsatt holder seg sammen med kyrne hans på beite.

– For 14 dager siden tok vi bilde av ham sammen med en liten kvige som han holdt på med, så det er tydelig at han har fått seg en kjæreste, sier Jensen og ler litt.

– Det høres jo egentlig litt morsomt ut, selv om det er litt tragisk?

– Ja, for om 9 måneder kan vi få et problem, og da vil dyrlegene melde inn at det er for unge dyr som får kalv. Og da er det vi som dyreeiere som står ansvarlige.

Inge Jensen sier de nå må vurdere tiltak som avverger dette, men lurer på hvem som skal betale for det.

– Hvor sikker kan jeg være på at jeg får økonomisk erstatning for det jeg må gjøre, for dette kan jo blir store tap, sier Jensen.

– Vil det ikke hjelpe å ta ned kvigene?

– Han har allerede gått så lenge med dem, i cirka en og en halv måned, at det er bedekket det som er, sier Jensen til NRK.no.

Innrømmer mulig farskap

Ifølge Mattilsynet må økonomisk tap i denne sammenhengen rettes mot eget forsikringsselskap eller mot den som har sluppet oksen på fellesbeitet.

På spørsmål om han vil påta seg farskapet på vegne av sin okse om ni måneder, svarer bonde Kjell Jensen slik:

– Ja, det er jo oksen min som har gjort det, men det er naturen som går gått sin gang. Det er jo dyreeier som har sluppet ut kyrne, selv om at han visste at oksen min gikk der.