Trenden har snudd - nå er det økning i hvalbestanden i Antarktis

Det kan oppleves langt imellom de gode nyhetene fra naturens verden, men det er noen.

I Antarktis er det observert en økning i bestanden av knølhval og finnhval i deler av regionen.

Det skjer etter at de har vært nær utrydningstruet etter massiv jakt i løpet av 1900-tallet.

– Det er helt supert, sier forsker Bjørn Kraft ved Havforskningsinstituttet.

Han forteller at hvalene har en lang generasjonssyklus. Altså tar det mange år fra de blir født til de får egne barn. Derfor har det også tatt tid for bestanden å øke.

Men et tokt i Antarktis tidligere i år, bekrefter at pilene nå peker oppover for de massive dyrene.

Toktet ble ledet og koordinert av Norge, på vegne av en rekke andre land som deltok med egne forskere og fartøy.

Da ble det observert nær 300 knølhval og nesten 260 finnhval i løpet 46 døgn.

Kartleggingen ble gjort i den delen av Sørishavet hvor det i dag fiskes etter krill.

Samtidig ble det gjort en annen positiv registrering.

For forskerne kartla også hvordan det står til med krillen. Krepsdyret er viktig mat for mange dyr i Antarktis, deriblant hval.

Mange har fryktet at klimaendringene har påvirket bestanden negativt, noe som vil være en katastrofe for dyrelivet. Men årets måling bekreftet ikke de dystre spådommene. Tvert imot.

– Gode nyheter

– I 2000 ble estimert at bestanden av krill i den sørvestlige, atlantiske delen av Antarktis var på 60 millioner tonn. Undersøkelsen i 2019 ga et estimat på 63.5 millioner tonn, sier Dane Cavanagh ved CCAMLR (The Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources).

CCMLR påser at fangst i Antarktis drives på en bærekraftig måte og har kvalitetssikret tallene som ble hentet inn under toktet tidligere i år.

Siden det sjeldent foretas større kartlegginger av krill, er det for tidlig å konkludere med at krillen ikke har latt seg påvirke av klimaendringene.

Bestanden av krill går i sykluser. Forskerne vet dermed ikke om de tilfeldigvis traff et toppår.

Uansett tas resultatet godt imot.

– Årets estimat er spesielt gode nyheter siden det har vært noen publikasjoner som kunne gi grunn til å frykte en dramatisk nedgang i bestanden, sier Cavanagh til NRK.

Bærekraftig fiske

Interessen for fiske av krill har vært økende, men det er strenge restriksjoner på fisket.

Kvotene settes etter et «føre var»-prinsipp.

Fra Norge er det bare ett selskap som fanger krill i Sørishavet i Antarktis.

Nylig ble dette fisket for femte år på rad det eneste reduksjonsfiskeriet i verden som fikk toppkaraktere A fra Sustainable Fisheries Partnership (SFP).

– Vi trenger å høste mer av havet, men på et langt mer forsvarlig vis», sier Runa Haug Khoury, bærekraftsdirektør i Aker BioMarine.

Krill brukes i hovedsak til å produsere fiskefôr og vitaminer.

Fangstgrensen er i dag 620 000 tonn krill årlig, noe som tilsvarer i underkant av 1 % av den totale krillbestanden.

CCMLR påpeker at den svake økningen som i år er observert, ikke nødvendigvis vil føre til økte kvoter.

For med vekst i hvalbestanden, øker også behovet for mat. En forskningsrapport som kom ut tidligere i år, viser hvordan klimaendringene kan skape nye utfordringer for hvalbestanden som nå er i ferd med å komme seg.

Krafft ved Havforskningsinstituttet, mener bestanden av krill derfor må følges nøye.

– Med de raske klimaendringene som skjer nå, må det gjøres tellinger av krill oftere. Vi må kunne fange opp endringer i bestanden, slik at vi kan ta nødvendige grep i tide.