NRK Meny
Normal

Ofrer 90 liter ren sprit på å berge 7000 år gammel elg og kveite

Når forsker Jan Magne Gjerde skal på tur i felten, har han med seg rikelig med rein 96 prosent sprit. 90 liter med edle dråper går med når 7000 år gamle helleristninger skal bevares.

Jan Magne Gjerde. Forsker , Tromsø Museum –Universitetsmuseet

SPRIT-DUSJ: – I Skjomen er berget ganske hardt, så her vil nok helleristningene vare noen tusen år til – håper jeg i hvert fall, sier forsker Jan Magne Gjerde, som her dusjer 7000 år gamle helleristninger med sprit.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

forsker Jan Magne Gjerde ved Tromsø museum og Univeritetsmuseet

– Helleristningen må behandles med forsiktighet om de ikke skal forsvinne, sier Jan Magne Gjerde.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Spritdunsten ligger som en tjukk eim over Forselvfeltet i Skjomen i Narvik kommune. Her ved Ofotfjorden ligger de eldste helleristningene i hele Nord-Europa. Forselvfeltet inneholder rundt 100 figurer som viser både mennesker, dyr, båter og gåtefulle geometriske mønstre.

– Ofoten er et fantastisk område for bergkunst, både nasjonalt og internasjonalt. Forselv har i tillegg den flotteste kveitefiskescenen i hele Europa, sier forsker Jan Magne Gjerde ved Tromsø Museum.

Forselvfeltet, rein og nettmønster, Skjomen

Her er berget lyssatt for å få fram skrålyseffekten i de geometriske rammefigurene ved Forselv.

Foto: Jan Magne Gjerde

Med en myk kost koster han forsiktig bort barnåler og annet rusk som ligger igjen på berget etter vinteren.

Sko er bannlyst

– Etanolen gjør at vi unngå at det dannes mose, lav og annen vegetasjon. Skjer det kommer småbjørka, og til slutt sprenger vegetasjonen seg inn i alle sprekker, og da forvitres berget.

Sko er bannlyst på helleristningsfeltet. Gjerde og assistent Halvor Skålid tasser rundt på sokkelesten i frykt for å skade den 7000 år gamle bergkunsten.

Ødela OL-skiløper

Vandalisert helleristning av skiløper på Løp

Helleristningen «Skiløperen», som har stått urørt imellom 4–5000 år, fikk uopprettelige skader etter hærverk sommeren 2016.

Foto: Nordland fylkeskommune

Det er ikke bare naturen selv som utgjør en fare for kulturminnene.

Sommeren ødela to unge gutter den 5000 år gamle helleristningen «Skiløperen» på Tro i Alstahaug, kjent fra Lillehammer-OL. Guttene forklarte hærverket med at de ønsket å gjøre det slik at «Skiløperen» vistes bedre.

– Det har også skjedd at folk i fjellsko med pigger har ville tatt helleristninger nærmere i øyesyn, og faktisk ødelagt dem for godt, sier Gjerde.

Helleristning, elg, Brennholtet i Narvik

Elgen i Brennholtet i Narvik er i naturlig størrelse, om lag to meter. Elgen er trolig rundt 5000 år gammel.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Når kostingen er unnagjort kommer spritdunkene fram. Spriten blandes ned til 72 prosent. Vannet unngår at spriten fordamper.

– Det full fest i berget i dag, spøker Gjerde mens han sprayer sprit over reinfigurer og ei stor kveite.

Åndelig ritual

Halvor Skålid, assistent

Her heller forskerassistent Halvor Skålid 45 liter sprit over på en spraypumpe. Hvert år behandles helleristningene med rein etanol slik at helleristningene ikke skal bli dekket av lav.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Det er registrert mer enn 1.700 lokaliteter med bergkunst og over 30.000 figurer over hele landet.

Det er ikke lett å forstå beskjedene fra mennesker som levde for flere tusen år siden. Lenge var det en utbredt oppfatning av helleristninger var laget for å gi hell i jakt. Nå har trenden snudd, og mange forskere heller mot at helleristningene var koblet til for eksempel overgangsritualer i livet eller å få kontakt med en annen dimensjon.

Kveite, helleristning Forselvfeltet

Kveita på Forselv antas å være mellom 6–7000 år gammel. I Narvik finnes det ikke mindre enn tre områder med helleristninger; i Brennholtet i bykjernen, på Slettjord i Herjangen og på Forselv på Sørlandet i Skjomen.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

– Steinaldermenneskene hadde en tredeling av verden – en underverden, mellomverden og en oververden. Gjennom å hogge helleristninger inn i berget kunne du kommunisere med underverdenen, og slik få en bedre jakt, tror Jan Magne Gjerde.

Oppdager stadig nye felt

Årsaken til at vi kan oppleve bergkunst i dag, er at den har ligget tildekket i tusenvis av år. Ifølge David Vogt, som er en av Norges fremste eksperter på bergkunst, er det ingen umiddelbar fare for at vi i framtiden ikke kan studere og beundre bergkunst.

– Trøsten for framtidige generasjoner er at det fortsatt ligger mye uoppdaget bergkunst under mosetepper landet rundt. Bare siden 2010 er det oppdaget 200 nye felt i Norge, så potensialet er stort, sier Vogt.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.