Ofrer 90 liter ren sprit på å berge 7000 år gammel elg og kveite

Spritdunsten ligger som en tjukk eim over Forselvfeltet i Skjomen i Narvik kommune. Her ved Ofotfjorden ligger de eldste helleristningene i hele Nord-Europa. Forselvfeltet inneholder rundt 100 figurer som viser både mennesker, dyr, båter og gåtefulle geometriske mønstre.

– Ofoten er et fantastisk område for bergkunst, både nasjonalt og internasjonalt. Forselv har i tillegg den flotteste kveitefiskescenen i hele Europa, sier forsker Jan Magne Gjerde ved Tromsø Museum.

Med en myk kost koster han forsiktig bort barnåler og annet rusk som ligger igjen på berget etter vinteren.

Sko er bannlyst

– Etanolen gjør at vi unngå at det dannes mose, lav og annen vegetasjon. Skjer det kommer småbjørka, og til slutt sprenger vegetasjonen seg inn i alle sprekker, og da forvitres berget.

Sko er bannlyst på helleristningsfeltet. Gjerde og assistent Halvor Skålid tasser rundt på sokkelesten i frykt for å skade den 7000 år gamle bergkunsten.

Ødela OL-skiløper

Det er ikke bare naturen selv som utgjør en fare for kulturminnene.

Sommeren ødela to unge gutter den 5000 år gamle helleristningen «Skiløperen» på Tro i Alstahaug, kjent fra Lillehammer-OL. Guttene forklarte hærverket med at de ønsket å gjøre det slik at «Skiløperen» vistes bedre.

– Det har også skjedd at folk i fjellsko med pigger har ville tatt helleristninger nærmere i øyesyn, og faktisk ødelagt dem for godt, sier Gjerde.

Når kostingen er unnagjort kommer spritdunkene fram. Spriten blandes ned til 72 prosent. Vannet unngår at spriten fordamper.

– Det full fest i berget i dag, spøker Gjerde mens han sprayer sprit over reinfigurer og ei stor kveite.

Åndelig ritual

Det er registrert mer enn 1.700 lokaliteter med bergkunst og over 30.000 figurer over hele landet.

Det er ikke lett å forstå beskjedene fra mennesker som levde for flere tusen år siden. Lenge var det en utbredt oppfatning av helleristninger var laget for å gi hell i jakt. Nå har trenden snudd, og mange forskere heller mot at helleristningene var koblet til for eksempel overgangsritualer i livet eller å få kontakt med en annen dimensjon.

– Steinaldermenneskene hadde en tredeling av verden – en underverden, mellomverden og en oververden. Gjennom å hogge helleristninger inn i berget kunne du kommunisere med underverdenen, og slik få en bedre jakt, tror Jan Magne Gjerde.

Oppdager stadig nye felt

Årsaken til at vi kan oppleve bergkunst i dag, er at den har ligget tildekket i tusenvis av år. Ifølge David Vogt, som er en av Norges fremste eksperter på bergkunst, er det ingen umiddelbar fare for at vi i framtiden ikke kan studere og beundre bergkunst.

– Trøsten for framtidige generasjoner er at det fortsatt ligger mye uoppdaget bergkunst under mosetepper landet rundt. Bare siden 2010 er det oppdaget 200 nye felt i Norge, så potensialet er stort, sier Vogt.