De to italienske forskerne Felici Vinci og Giuiliana Bedelli hevder nå at sagnhelten Odyssevs ikke bare seilte rundt i Middelhavet, men at han faktisk reiste så langt nord som opp til Lofoten.
Til sommeren kommer de nordover for å lage film om Odyssevs ferd i Lofoten. Bestyrer Ottar Schøtz ved Norsk Fiskeværsmuseum på Å forteller at mye tyder på at Homers store helt trolig besøkte øygruppen Lofoten.
Nye opplysninger fra Italia tyder altså på at sagnhelten Odyssevs seilte helt til Lofoten.
Odyssevs møter sin kone Penelope etter den lange og farefulle ferden. Relieff fra Musée du Louvre, Paris.
Historien om Odyssevs stammer fra diktverket Odysséen som handler om grekeren Odysseus' hjemreise etter krigen mot trojanerne.
På vei hjem til kona Penelope, sønnen Telemachos og sitt hjemsted på øya Ithaka, vest for Peloponnes, ble Odyssevs utsatt for mange farer og opplevelser.
På sin lange ferd fortelles det at helten møtte sterke strømmer, lyse netter og mørke dager. Dette har gitt forskerne ideen om at han kanskje har vært i nordlige farvann med midnattssol og mørketid.
Odysséen nevner også store huler. Tilsammen kan disse sporene peke mot nettopp Lofoten, særlig den vestligste delen der Mosk- og Røst-straumen er kjent fra uminnelige tider, og der mennesker for 3000 år siden malte malerier i de store hulene i Moskenes og i Trenyken på Røst.
Tradisjonen vil ha det til at det var dikteren Homer som var opphavsmann for de store verkene Illiaden og Odysséen.
Men i dag mener ekspertene at Homer ikke var noen individuell dikter av kjøtt og blod, og at han derfor ikke er opphavsmannen til de berømte diktverkene.
Trenyken på Røst. Foto: Synapse AS.
Disse fortellingene eller sagnene overlevde gjennom muntlig overlevering i den greske verden, helt til de ble nedskrevet omkring 750 f.Kr. Navnet Homer har så blitt hengende ved dem. Det samme har forestillingen om at Homer skal ha vært blind.