Hvor store utfordringer har en liten kommune, ute i distriktet? Og hvor mye ekstra penger skal denne kommunen få som følge av dette?
For å finne ut av det, har regjeringen blant annet et hjelpemiddel som bærer det litt byråkratiske navnet «distriktsindeks».
En lav «score» på denne indeksen indikerer at en kommune har større distriktsutfordringer, enn en kommune med høy score. Enkelt forklart.
Nå vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppdatere indeksen. Fylkesrådet i Nordland frykter at det kan bety trangere kår i nord.
– Det handler om hvordan man definerer hva et distrikt er, og når man har distriktsutfordringer, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap).
– Indeksen brukes til å fordele regionalpolitiske virkemidler mellom de forskjellige fylkene. Og når man går inn og ser på dette slik det fremstår nå, virker det hele veldig unaturlig.
Rådmann bekymret
Telemarksforskning har utarbeidet en rapport for fylkeskommunen.
Utkastet som nå er ute på høring kan bli vedtatt i Stortinget i løpet av året, ifølge Norvoll.
Foto: ØYSTEIN NYGÅRD / NRKHer kommer det fram at forslaget om ny indeks vil innebære store endringer for mange kommuner. Det er denne rapporten Norvoll støtter seg på.
Ifølge oversikten kan alle de tre nordnorske fylkene bli regnet som «mer sentrale», og dermed gå glipp av penger. På den andre siden kan fylker som Akershus, Rogaland og Hordaland blir regnet som «mindre sentrale» enn før, forteller Norvoll.
– Vi er bekymret for at dette vil resultere i at midler dras ut fra Nord-Norge og flyttes til mer sentrale strøk, sier han.
Ser man på småkommunetillegget, og legger til grunn at intervallene og satsene på skalaen ikke endrer seg, er det mulig å gjøre noen beregninger.
Det har Telemarksforskning gjort. Ifølge dem kan Skjervøy, for eksempel, ende opp med å «miste» 2,4 millioner kroner. Gamvik kan gå glipp av 1,2 og Båtsfjord 6 millioner.
– For oss vil det være dramatisk. Seks millioner er mye for en liten kommune, og tilsvarer minst 10 stillinger. Jeg håper for guds skyld at departementet ikke gjennomfører dette slik de har tenkt, sier rådmann Trond Henriksen i Båtsfjord.
Han er godt kjent med saken, og sier kommunen har levert sitt høringssvar.
* Effekt småkommunetillegget 2019 (mill. 2018-kr) – gitt tilsvarende satser og intervallskala som i 2018.
Store utslag
Småkommunetillegget er et tilskudd som gis til kommuner med færre enn 3200 innbyggere. Enkelt forklart innebærer det å kompensere for at det er dyrere å drive smått. Tillegget bidrar altså til å sikre inntektsnivået.
Sør i landet har man det såkalte Sør-Norge-tilskuddet for kommuner med flere enn 3200 innbyggere. Med dagens system vil en indeks over 47 gi seg utslag i at kommuner mister dette tilskuddet.
Det forteller Audun Thorstensen hos Telemarksforskning, som er ekspert på temaet.
– Et enkelt poeng på skalaen kan gi store utslag, sier han.
Han bemerker at departementet foreløpig ikke har sagt noe om hvordan de vil komme til å bruke ny indeks. Det er det som til syvende og sist er avgjørende.
– Derfor blir det litt svevende å beregne økonomiske effekter. Men vi kan ta for gitt at det blir endringer i intervaller og satser.
Fornøyd
Men hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet er de godt fornøyd med arbeidet sitt. De mener utkastet til ny distriktsindeks måler distriktsutfordringene i kommunene enda bedre enn i dag.
I en e-post poengterer departementet at en ikke uten videre kan ta utgangspunkt i dagens bruk av distriktsindeksen for fordeling av tilskudd.
– Vi vil se nærmere på hvordan den reviderte distriktsindeksen kan benyttes i de distriktspolitiske tilskuddene i inntektssystemet, og komme tilbake til dette i kommuneproposisjonen våren 2018.
Under kan du se to tabeller, og selv sammenligne forskjellene mellom dagens indeks og den som nå er foreslått.
