Var Norges nest største gruvesamfunn - nå er det håp om nytt liv

Etter stillstand i gruvene i Sulitjelma siden begynnelsen av 90-tallet, våkner nå en ny interesse for gruvedrift. Fjellene i området har mange metaller, men det er kobber som har hovedfokus.

Smelteovn Sulitjelma

De rustne smelteovnene i den nedrevne smeltehytta minner om storhetstid i Sulitjelma-samfunnet. Nå ristes det liv i nye planer om gruvedrift i området.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Kommende uke arrangeres nytt folkemøte om planer for ny drift i Sulitjelma.

– Vi skal orientere om hvordan en eventuell framtidig gruvedrift vil merkes i samfunnet, sier styreleder Leif Roar Stavnes i selskapet Nye Sulitjelma Gruver AS.

Men en eventuell oppstart av ny virksomhet vil ta minst 6–7 år, mener han.

Folkemøtet er en del av planprosessen som er pålagt av myndighetene. I gruppen sammen med Nye Sulitjelma Gruver AS er også private aksjonærer og Fauskebygg AS. Her er flere som er lystne på ny aktivitet.

Selskapet mener det er om lag 13 millioner tonn råmalm i området. Til sammenligning tok man ut 26 millioner tonn råmalm i løpet av de hundre årene det tidligere var drift i gruven.

Stabile priser på kobber

Når råmalmen foredles til kobberkonsentrat kan det være opptil 30 prosent kobber i eksportproduktet. Prisen på rent kobber er relativt stabil, den ligger på om lag 44 kroner kiloen på verdensmarkedet. Det europeiske markedet er interessant.

Men når nye aktører setter spaden i jorda, vil de ikke ta ansvar for tidligere forurensing.

– Så først må det ryddes i området, sier Størker Bjørnstad, daglig leder i Nye Sulitjelma Gruver AS.

Gruvesjakt Sulitjelma

Atskillige kilometer gruvegang finnes i traktene, dette er en av de gamle gruvesjaktene som i dag er del av besøksgruva.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Dette blir tema på et større møte i september.

Direktør Randi Skirstad Grini i Direktoratet for mineralforvaltning bekrefter overfor nrk.no at det er stor interesse for ny drift i Sulitjelma.

18. september møter direktoratet flere av partene for å samordne planer og se på ansvaret mellom de ulike aktørene. Direktoratet har fått delegert ansvar fra Nærings- og handelsdepartementet.

De ønsker særlig å se på tiltak for sikring og avrenning fra det gamle gruveanlegget, sier direktør Grini.

– Det er viktig at vi samordner ansvar og planlegging, siden det er interesse for ny drift i området. Vi har stort fokus på disse nye planene for gruvesamfunnet, sier hun.

Formaliteter og finansiering gjenstår

Størker Bjørnstad

Daglig leder i Nye Sulitjelma Gruver AS, Størker Bjørnstad, sier han er optimistisk med hensyn til ny oppstart av drift.

Foto: Einar Breivik / NRK

Finansiering er bare en del av arbeidet som ligger foran. Selskapet Nye Sulitjelma Gruver AS arbeider nå med dokumentasjon rundt utslippstillatelse, konsekvensutredning og områderegulering. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt før tidligst høsten 2014.

– Hvis ting kommer på plass og det blir klart for ny drift, må vi også se på design av et nytt flotasjonsverk der man skiller steinmassene med ulike metalliske egenskaper.

Det er her er råmalmen behandles for å få fram sink- eller kobberkonsentrat, eller foredle andre metaller det kan være industriell interesse for.

Logo Sulitjelma gruver

Den gamle logoen for Sulitjelmagruvene viser både symbolene for metallet kobber og for bergverksdriften.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

– Bare det å skaffe nytt, moderne driftsutstyr kan ta opp til flere år, sier Bjørnstad.

Lang gruvehistorie

En gang var Sulitjelma gruver det nest største gruvesamfunnet i Norge. Etter oppstart ble gruvene driftet i over hundre før de ble lagt ned 1991. På det meste jobbet så mange som 1750 personer i gruvene.

I dag drives både gruvemuseum og åpen besøksgruve i det Sulitjelma som en gang var en levende og dynamisk gruveby, og fra flere hold signaliseres det om interesse for ny drift.

Etter det NRK erfarer, er det flere utenlandske bedrifter som også har interesse av metallforekomstene i Nordland.

Blant annet driver letefirmaet Drakes Resources geomagnetiske målinger fra helikopter for å se etter malmforekomster i traktene rundt Sulitjelma.

Les her: Drake Resources Sulitjelma Joint Venture

Sulitjelma

En gang var Sulitjelma den nest største gruvevirksomheten her i landet, med stor industriaktivitet og 3000 mennesker boende i området.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK