Sanden som strøs på veiene inneholder 30 prosent kokende vann, som gjør at sandkornene fryser fast i isen og gir bedre feste for trafikantene. Veivesenet har testet ut metoden i tre år og har store forventninger til den nye våte sandmiksen.
Vellykket test
- Vi har veldig store forventninger på grunn av testresultatene vi har oppnådd de tre siste vintersesongene. Dette er en unik metode, sier prosjektleder Roar Støtterud ved Vegteknisk avdeling i Vegdirektoratet til NTB. Prinsippet er svært enkelt: Sanden som strøs på veien inneholder 30 prosent kokende vann, som gjør at sandkornene fryser fast i isen og gir bedre friksjon på veien. Tester med trailertrafikk ved Åndalsnes i Møre og Romsdal viser at friksjonsevnen forblir bra i over fem døgn.
-Revolusjon
Dette er nærmest en revolusjon innenfor veistrøing. Ideen er gammel, og prinsippet er enkelt, men vi har nå satt det hele i system og har utviklet nytt utstyr med en enhet som varmer vannet. Metoden fungerer bedre jo hardere underlaget blir. Jo mer is, jo bedre, sier forsker Torgeir Vaa i SINTEF til NTB, som har samarbeidet med Statens vegvesen i utviklingen av metoden. Den nye, våte sandmiksen blir tatt i bruk i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Telemark, Oppland og Hedmark så snart det er aktuelt i vinter. I prinsippet kan den bli tatt i bruk alle steder hvor man i dag bruker sand. Testene viser at forbedringspotensialet er der uansett, sier Vaa.
Mindre sand
Årlig pøses 700.000 tonn strøsand ut på norske vinterveier, og det meste blir feid bort etter kort tid, med liten friksjonseffekt. Tester viser at effekten nær er borte etter bare 50 bilpasseringer, sier Støtterud. Med de nye strøbilene, som foruten sandcontainer er utstyrt med vanntanker og dieseloppvarming, vil sandforbruket gå betydelig ned, samtidig som trafikantene får mye bedre fotfeste. Dessuten kan vi begynne å strø før vi har gjort tidligere, ettersom effekten varer lenger. Før har vi måttet konsentrere oss om de periodene og stedene det har vært skikkelig glatt, sier Støtterud, som i tillegg ser for seg et betydelig innsparingspotensial.
Gode bieffekter
Men den reduserte sandmengden kan også gi andre bieffekter. Mens dagens metode gjør at sanden fester deg dårlig til veien, med steinsprut og glasskader som resultat, vil dette bedre seg nå, også fordi finere sandtyper vil bli brukt. Vi har ikke gjort studier på svevestøv, men dette vil trolig også bli påvirket ettersom den nye metoden reduserer sandforbruket, sier Vaa. Utgangspunktet for testingen av metoden, var innkjøp av et svensk strøsystem i 1998. Da testet man også ut å varme opp selve sanden før den ble lagt på veien, noe som ikke fungerte i praksis. Med godt dokumentert effekt for det nye utstyret ser SINTEF og Vegvesenet for seg at en mulig eksportvare. Det er stor interesse for dette både i Norden og Nord-Amerika, sier Vaa.