Fødselstallene stuper i Nord-Norge: – Mer dramatisk enn vi hadde trodd

Historisk sett har kvinner i Nord-Norge fått mange flere barn per 1000 kvinner enn i resten av landet. Det har vært nødvendig for å holde folketallet oppe. Nå er det ikke slik lenger.

Antall fødsler i Nord-Norge har falt med 35 prosent siden 1995. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå som legges fram på årsmøtet til Norsk gynekologisk forening i Bodø i dag.

Til sammenlikning er nedgangen i resten av landet på bare ni prosent.

– Det har det bare gått en vei. Nedover. På vel 20 år ser vi nær halvering i antall fødsler i Finnmark, mens i Nordland har fødselstallene gått ned med 35 prosent, sier gynekolog Margit Steinholt.

Steinholt sier at hun ble svært overrasket over at nedgangen var såpass stor.

– Vi som jobber med fødselshjelp har de siste tre-fire årene merket en nedgang. Likevel er tallene mer dramatisk enn vi hadde trodd.

I 1980 ble det født 6.300 barn i Nord-Norge. I toppåret 1995 ble det født 7.420 barn i den nordlige landsdelen, mens tallet i 2018 var nede på 4.500

Fraflytting og forgubbing

Det er flere årsaker til at kvinner i Nord-Norge føder færre barn enn tidligere.

Det er færre kvinner i nord i fruktbar alder enn tidligere. I tillegg venter kvinner stadig lengre med å få barn. Og når de får barn føde de færre barn enn tidligere.

– På Østlandet er situasjonen en helt annen. De får tilført våre kvinner i fruktbar alder. I tillegg har de innflytting av kvinner i fruktbar alder fra andre land, sier Steinholt.

– Koselig med barn

På Nordlandssykehuset har Tiril Wiik (27) og Thomas Elnan (29) og fra Meløy akkurat blitt foreldre – for andre gang. Vesle Kari Sofie ble født onsdag denne uka, og foreldrene kan vanskelig å skjønne hvorfor fødselstallene stuper i nord.

– Det er rart. Det er jo så koselig med barn. Samtidig er det viktig. På øya hvor vi kommer fra , Meløya, bor det 200 innbyggere. Og det er født tre barn så langt i år, sier Elnan.

At de ikke ser bort fra at de kan komme til å få et barn til, får gynekologen til å smile.

– Dersom utviklingen fortsetter vil det bli dramatisk for samfunnsliv, kommuner og næringsliv i Nord-Norge. Vi vil ha levende bygder og byer. Men hvem skal overta jobben etter oss, spør gynekologen.

– Bør forskes på

På vel 20 år har Nord-Norge gått fra å være en region der man får flere barn enn landsgjennomsnittet, til en region der man får færre barn enn gjennomsnittet.

Steinholt har merket seg at nedgangen starter etter 1995 – det samme året som det innføres ett års lønnet svangerskapspermisjon – for kvinner i fast jobb.

Tradisjonelt har kvinner i Nord-Norge hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet. Ordningen førte til større ulikhet mellom de som er i arbeid og de som ikke er det. Her kan det ligge en sammenheng, tror gynekologen.

– Det rare er at fødselstallene straks begynte å synke. Kan det være at kvinnene i Nord-Norge så at de tapte mer på å bli gravid hvis de ikke hadde fast jobb.

Kvinner uten tilknytning til arbeidslivet får engangsstønad på 83.000 kroner når de føder et barn.

– Mens hvis mor har en godt betalt jobb og tjener 800.000 kan hun få utbetalt hele denne summen. Arbeidet og risikoen ved å gå gravid og føde er den samme. Man kan kanskje stille seg spørsmål om noen barn skal være veldig mye mer verdt i penger enn andre, sier Steinholt.

Hun mener det bør forskes på om sammenfallet er tilfeldig eller om det er en sammenheng.

– Fødselsomsorg underprioritert

Hanne Schjeldrup-Eriksen som leder i Jordmorforbundet NSF er ikke i tvil om hvorfor fødselstallene stuper.

– Det er lagt ned en rekke fødetilbud i nord som gir mange kvinner i regionen lengst reisevei til fødested. Helseforetakene prioriterer likevel ikke midler til følgetjeneste med jordmor, som er tilfeldig og dårlig organisert i Nord-Norge.

Hun sier at en viktig forutsetning for desentralisert fødselsomsorg er at kvinner med lang reisevei får jordmorfølge for medisinsk oppfølging og trygghet.

– Skal kvinner ønske å føde flere barn må fødsel og barselomsorgen satses på, med nære fødetilbud som reduserer risiko og belastning i forbindelse med fødsel for mor og barn.

Bekymrer politikerne

For den fremste politikeren i Nordland – Tomas Norvoll – bekymrer de lave fødselstallene.

– Befolkningsnedgang og spesielt det faktum at vi har færre unge kvinner er den største utfordringen vi i Nordland. Vi må jobbe systematisk for å gjøre hele Nordland attraktiv nettopp for denne gruppen, sier fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap).

Men han er smertelig klar over at jobben ikke er gjort på en dag

– Befolkningstrender tar lang tid å snu. Men vi må jobbe hardt sammen med universitetene, Innovasjon Norge og andre aktører for å gjøre Nordland så attraktiv som mulig.

Utfordringen er todelt. Kvinnene som er født i Nordland må bli igjen. I tillegg må nye flytte til.

– Ifølge statistikken er det langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning i dag. Det betyr at vi må ha jobber som er tilpasset dem og som er spennende og attraktive.