Fiskeridirektoratet foreslår flere nye krav og endringer i fiskerinæringen. Bakgrunnen er at de ønsker bedre kontroll på blant annet fiskerikriminalitet og overfiske.
Men flere av forslagene skaper reaksjoner.
For eksempel forslaget om at fiskerne må registrere fisken de tar med hjem til egen familie, såkalt «kokfisk».
Et annet forslag er nye krav til bruk av automatiske vekter og veiesystemer på fiskemottakene.
Ifølge foreløpige beregninger fra Fiskeridirektoratet vil innføringen av dette systemet koste mottakene rundt 200.000 kroner. 30.000 kroner i årlige vedlikeholdsutgifter kommer i tillegg.
Men prisen kan variere ut fra hvilket utstyr mottakene har fra før.
– Vi trenger å vite helt nøyaktig hva dette vil koste oss før vi kan si altfor mye om konsekvensene. Én ting er på hovedbruket. Det kan bli dyrt nok som det er der. Men skal vi ha det på alle mottakene våre, har vi ikke sjans, sier Per-Arne Ingebrigtsen.
Han er daglig leder for Træna Seafood. Til sammen har de fire mottak i Nordland. I høst måtte de stanse driften i en periode på grunn av trang økonomi. Ekstrautgifter til nye veiesystemer kan få alvorlige konsekvenser for dem.
VENTER SPENT: Per-Arne Ingebrigtsen i Træna Seafood er spent på hva som blir konklusjonen rundt forslaget om å innføre nye krav til veiinga på fiskemottakene.
Foto: Per-Arne Ingebrigtsen– Hvis dette trumfes gjennom uten at det foreligger muligheter for økonomisk støtte, kan dette bli alvorlig. Dersom vi må stenge de mindre mottakene våre, har vi ikke inntekter nok til å holde hovedanlegget på Træna åpent heller, sier Ingebrigtsen.
Også Kjell Bjørnar Bakken, styreleder i Nordland Fylkes Fiskarlag, er bekymret.
– Små mottak vil få samme krav til utrustning som de store anleggene. Det vil påvirke hvem som kan drive med dette, sier Bakken.
I Nordland er det mange fiskemottak som drives med minimalt overskudd. Bakken tror flere av dem vil slite med strengere krav til utstyr. Det blir rett og slett for dyrt.
– Dersom de legger ned, har ikke vi noen steder å levere fisken. Da stopper alt opp, spesielt på Helgeland. Det blir dystert.
Fiskeridirektoratet: – Nødvendige krav
Også Geir Jørgensen i Rødt frykter forslaget vil få konsekvenser.
– Et slikt pålegg vil ramme de minste mottakene hardt. I Nordland har vi denne høsten sett hvor sårbar mottaksstrukturen er, med driftsstansen på Træna som igjen førte til at hele kystflåten på Nord-Helgeland ikke fikk solgt fangsten, skriver han til NRK.
Dersom kravene blir innført, vil Rødt kreve at det må følge penger med pålegget.
– Det må bli slutt på at det kommer krav etter krav uten det følger midler med. Dessuten er jeg usikker på hvor presist denne forskriften treffer, når vi vet at mye av fisken som omsettes ulovlig aldri kommer over kai på fiskemottakene, skriver Jørgensen.
Thord Monsen i Fiskeridirektoratet er innforstått med at slike krav er kostbare. Samtidig mener direktoratet at det er nødvendig.
PRIORITERER ANNERLEDES: Geir Jørgensen mener det finnes andre måter å få bukt på svartsalg av fisk: – Tollvesenet har gjort store beslag fra fisketurister. Jeg mener en styrket innsats mot dette fisket vil ha større effekt enn krav om registrering av «kokfisk» for yrkesfiskerne, og automatiske veiesystemer.
– Skal vi ta de problemene Fiskerikontrollutvalget har vist til på alvor, er det helt nødvendig med konkrete tiltak. Det er umulig å gjennomføre troverdige tiltak uten at det har en kostnad. Men vi tror gevinsten av å forebygge ulovlig aktivitet på lang sikt vil overstige kostnadene det medfører på kort sikt, skriver han i en e-post.
Forslaget fra direktoratet er delt i to. Det første trinnet er innføringen av vekter og nye veiesystemer, og gjelder alle.
Trinn to stiller blant annet krav til at hendelser som kan påvirke veieresultatene skal meldes inn til direktoratet. Dette er de dyreste tiltakene.
Monsen understreker at de foreslår at alle anlegg med en omsetning på mindre enn 50 millioner kroner kan få dispensasjon fra trinn to. Dette gjelder omtrent 80 prosent av mottakene i landet.
Fiskeriministeren forstår bekymringen
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) har full forståelse for bekymringen fra næringen.
– Jeg vil ta bekymringen på alvor før jeg fatter en beslutning i saken, skriver Skjæran i en e-post.
Ministeren understreker at han ikke har satt seg skikkelig inn i forslagene fra direktoratet ennå.
Skjæran mener likevel det er nødvendig med strengere krav til vekter og veiesystemer på mottakene.
– Innveiing ved landing er grunnlaget for opplysningene på sluttseddelen. Dette dokumentet er ikke bare et kjøpsdokument, men det mest sentrale dokumentet for kontroll av både kvote og omsetning. I dag har vi ingen dokumentasjon på veieresultatene som ligger til grunn for opplysningene på seddel. Det gir et stort handlingsrom for å føre feil opplysninger på seddel, skriver ministeren.
LOVER Å VURDERE NØYE: Forslaget om krav til vekter og veiesystemer er nylig oversendt Fiskeridepartementet. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran lover å vurdere forslaget nøye før han tar en beslutning i saken.
Foto: Oliver Rønning / Oliver Rønning / NRKSkjæran understreker videre at Fiskerikontrollutvalget i sin tid mente at mangel på pålitelig dokumentasjon var den største utfordringen for kontrollen i fiskerinæringen. Han tror innføring av de nye kravene til gjøre det vanskeligere å jukse.
– Vekter som automatisk sender riktige veieresultater både til Fiskeridirektoratet og seddelsystemet til fiskesalgslagene ble pekt på som en hjørnestein for framtidens kontrollregime, skriver han.
Tilbake på Træna forstår likevel Per-Arne Ingebrigtsen behovet for endringer.
– Jeg er veldig for et nytt system for å få bukt med juksingen. Men det er klart, hvis dette skal innføres og anleggene selv må ta regninga, så klarer vi ikke det.
